Forsida
Temaer
Sjangere
Varm anbefaling
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 9. desember 2008 kl 22:11:07; Kommentarer: 0
Hvilket dataprogram er det som lar deg reise hvor som helst i hele universet? Som simulerer universet i sanntid, fortid og framtid med realistiske 3D-modeller som er til å ta på? Og som attpåtil er fri (som fuglen) programvare med åpen kildekode. Celestia er obligatorisk for alle som er interessert i vårt kjære verdensrom. Det fungerer på Windows, Linux og Mac. Derimot er det en fordel å ha fungerende grafikkakselerasjon.
Vitenskap
Noe av det mest spennende med Celestia er at det inneholder ganske mye relativt ny kunnskap, som er litt på grensen av hva vi vet i dag. At det inneholder flere eksoplaneter enn våre 8 solsystem-planeter, sier vel litt. Når det er noe som mangler, og man ikke finner det blant de 15 gigabytene med tillegg som lastes ned separat, så er det sannsynligvis fordi vi vet for lite om det. Stjernene i Celestia er hentet fra Hipparcos-katalogen, som inneholder ca 120 000 stjerner. Denne katalogen er den eneste i sitt slag fordi avstandene til stjernene er målt brukbart nøyaktig. Hipparcos var en europeisk satellitt som målte avstanden til stjerner mellom 1989 og 1993 ved hjelp av parallaksemetoden. Dessverre kunne bare stjerner innenfor 16 000 lysår måles nøyaktig nok til å bli tatt med. Siden melkeveien er 100 000 lysår i diameter skulle man ofte ønske seg mer, men bevares, det er nok av plass i vårt nabolag av melkeveien.
Utfordringer
Å navigere i tre dimensjoner kan være utfordrende nok, særlig når man ikke er kjent med hvor stjernene ligger i forhold til hverandre. Det er flere måter å «jukse» på, for eksempel å velge et objekt og så trykke g (gå til) eller f (følg). Man velger et objekt ved å klikke på det eller å trykke enter, skrive navnet og trykke enter igjen. Hvis man derimot skal styre manuelt, bruker man a (akselerer) og s (stopp), svinger med piltastene og snur seg med musa. Akselerasjonen er som på en logaritmisk skala, så fart er ikke noe problem. Litt av moroa er at på avstand blir objektene først mindre, så mørkere og til slutt borte. Man kan øke og minske sikten med [ og ], men det er juks. Siden sola ikke er spesielt stor, er det veldig vanskelig å finne veien hjem uten å jukse hvis man kommer bort fra solsystemet. Det krever trening! Bare for å skryte vil jeg nevne at jeg har klart det fra 97,5 millioner lysår unna, mye lenger enn melkeveien er synlig fra.
Spektakulært
Vårt eget solsystem er naturligvis mest spektakulært. Surf på ringene til Saturn for eksempel. Hvis man ser nøye etter, skjønner man at Cassini har tatt til dels svært gode bilder av mange Saturn-måner, for eksempel Enceladus. Astroider med sære former blir man ikke lei av. Se om du kan finne den eneste asteroiden med måne. Det er selvfølgelig også gøy å finne eksotiske solsystemer. Bemerkelsesverdig mange av våre nærmeste stjerner er dobbeltstjerner. Prøv å finne solsystemet med 5 stjerner og se dem gå i bane rundt hverandre ved å skru opp tidshastigheten. Jeg skal innrømme at jeg tok i bruk Wikipedia for å finne solsystemet med 4 planeter. De fleste oppdagede eksoplaneter er gasskjemper større en Jupiter, se om du kan finne steinplaneten (som er litt omstridt fordi det også kan være en gassplanet). Sære solsystemer og små stjerner finner man bare i nærheten av sola. Prøv bare å finne solas nærmeste stjerne Proxima Centauri, den er så latterlig liten. Tilsvarende er de fjerneste stjernene ofte giganter og alltid enslige. Det sier litt om hva vi ikke har oppdaget.
Celestia er under utvikling, og har en hærskare av entusiastiske brukere. Se mer: