Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Nikolai den 26. februar 2007 kl 20:02:13; Kommentarer: 1
To foreldre ser ned på den lange ønskelista med bedrøvelige blikk, før de kaster synet bort på sønnen som sitter foran laptop-en. Med øredøvende musikk summende ut fra iPoden iført et hullete antrekk fra klesmerket Dolce og Gabana. Hjørnet sønnen sitter i må minst være verdt 30 000 kroner. Utenfor vinduet drypper regnet tunge dråper mot ruta og termometeret som viser 15 plussgrader- i desember.
Måten landet vårt styres på legger opp til at dagens ungdom og kommende generasjoner skal bli en taper-generasjon. Å etablere seg, er både vanskelig og risikabelt rent økonomisk. Med dagens høye prisnivå og lave rente fører til at mange av dagens ungdom faller for å kjøpe, fremfor å spare. Lett tilgang til kreditter fører til at ungdommens forbruk ofte er av kortvarig gleder, som iPod, pc, merkeklær, reiser og andre velferdsgoder.
Det å ta billappen er ikke lenger en attenårings mål her i livet, snarere en økonomisk undergang. I dag kan en ungdom som ønsker å ta billappen bruke opptil 40 000 kroner, som for 30 år siden kostet 2 000 kroner. I tillegg til en utrolig høy pris for sertifikatet kommer skyhøye avgifter, for ikke å snakke om bensinpenger. I dag koster bensin rundt 10 kroner literen og høyere summer er spådd i løpet av 2007.
Det å ferdes med egen bil i dag er altså så å si umulig for en ungdom, så mange må gi sin tillit til kollektivtrafikken. Nok en gang kan man nevne skyhøye priser for billetter til et lite tilrettelagt kollektivtilbud. Myndighetene oppfordrer alle til å kjøre med kollektivtrafikken, men det er det ikke plass til.
Det å etablere seg i storbyene koster ufornuftig mye. Fra år til år stiger boligprisene rundt byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med 3-5 %. Dermed er det ikke lett for en ungdom å kunne etablere seg i nærheten av byene hvor de attraktive skolene og jobbene er. De verste tilfellene finner vi i Oslo og omegn hvor man må forvente å betale opptil 56 000 kroner per kvadratmeter.
For de som klarer å anskaffe disse pengene vil ofte merke det i matveien. Da skal det gis en stor takk til fastfood-kjedene, eller?
Norske ungdom spiser helsefarlig. Grunnet lave budsjetter må mange vie seg til måltider hos McDonalds, Burger King og andre fastfood-kjeder. De tilbyr mette mager for lave priser, men det er ikke dermed sagt at det er sunne mager. For innholdet i disse måltidene er kjent som karbohydratbomber uten sidestykke. Dette fører til at blodsukkeret stiger drastisk med en like drastisk nedgang, såkalt kortvarig energi. Dette fører til humørsvingninger og en slapp holdning. Disse svingningene kan ofte gå ut over det sosiale livet, for eksempel at ungdommen heller setter seg foran pc-en og chatter med venner fremfor å møte dem i virkeligheten. Slike sosiale sammenkomster gjennom kunstige kommunikasjonsmedier kan føre til at man "brekker" sine sosiale antenner og ikke lenger kan fungere i det sosiale liv.
Min mening er at myndighetene må ta på seg mye av skylda for ungdommens situasjon i dagens samfunn. Vi lever i verdens rikeste land kan man da tillate så høye priser for det å bo og kjøre bil? Jeg mener at Norge har råd til å senke priser og avgifter, slik at "den yngre garde" kan komme til, og etablere seg i dagens forbrukersirkus. Slik kan ungdommen vokse uten å høre kommentarer som "Ungdommen i dag