Tema: Vitenskap; sjanger: Artikler
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 28. februar 2008 kl 22:34:01; Kommentarer: 1
Har du noen gang lurt på hvordan kroppen klarer å helbrede seg selv? Eller hvorfor man kun får vannkopper en gang, mens man kan få forkjølelser flere ganger i året? På barneskolen lærer man at det er de hvite blodcellene som er kroppens soldater. De dreper og spiser sykdomsbakterier, og gjør slik at man ikke får samme sykdom igjen. Sannheten er at de hvite blodcellene er litt mer kompliserte, og de kan ikke berge deg fra alt.
Immunforsvaret kan deles opp i to grupper; det ytre og det indre forsvaret. Men hvorfor skal vi ha et ytre forsvar, når problemene oppstår på innsiden? Det er fordi det ytre forsvaret stopper mange bakterier og virus fra å komme inn i kroppen. Hvis man først blir syk, så har bakterien eller viruset kommet inn igjennom en av kroppens åpne innganger. Kroppens åpne innganger er munnen, nesa, øret, kjønnsåpningen, anus, og øyne. Det viktigste ytre forsvaret som kroppen har er huden, den hindrer at bakterier trenger inn og den dreper uønskede organismer. Når man har tørr og/eller syk hud kan det bli sprekker i huden, og bakterier kan komme inn. Det kan føre til infeksjoner eller sykdom.
Men de seks inngangene har også egne forsvarsmekanismer, om de ikke hadde det ville vi ha vært mye oftere syke. I svelget, eller halsen har vi små flimmerhår som stopper bakteriene som vi puster inn igjennom munnen. Det er også disse flimmerhårene som gjør at du kan hoste, og på den måten slippe bakteriene ut igjen. Flimmerhårene er også med på å fange opp store objekter, for eksempel når man setter noe fast i halsen. De hjelper til, slik at du kan hoste opp det som sitter fast. Forskning har vist at røyking ødelegger disse verdifulle flimmerhårene, så dermed øker faren for å bli syk ved røyking. Hvis man slutter å røyke, vil hårene gradvis vokse ut igjen.
Tårer er ikke noe som nødvendigvis kommer av frykt, sorg eller andre følelser. De er en del av det ytre immunforsvaret, for å hindre uønskede organismer å komme inn i øyet. Samtidig holder tårene øyet rent. At øynene begynner å svi og renne når man skjærer løk er øynenes forvarsreaksjon mot partikler fra den sterke løken.
Om ikke det ytterste forsvaret er nok, så har vi også et siste forsvar før bakteriene blir det indre forsvarets problem. Det er slimhinnene, et cellelag som ligger mellom det indre og det ytre i nesa, munnen og tarmen (endetarmen regnes som et ytre organ). Et eksempel på dette er snørr. Det er en blanding av vann, proteiner, sukkerarter og bakteriedrepende stoffer. Snørr blir produsert i nesas slimhinne, og dets oppgave er å fange opp støv, bakterier, virus, pollen og lignende. Det hindrer da at det kommer inn i kroppen sammen med lufta vi puster. For å hindre at snørret kommer ned i lungene, er nesa full av små flimmerhår som snørret fester seg til. Om man ikke snyter, eller nyser ut snørret, vil det etter hvert tørke rundt partiklene som det har fanget, og bli til det vi kaller en ”buse”. Når man nyser blir snørr og luft skutt ut av nesa i en hastighet på over 100km/t. Grunnen til at snørret renner når man er forkjøla, eller har allergi, er at slimhinnene produserer ekstra mye snørr. Snørret er som oftest gjennomsiktig og tynt, men det kan også bli grønt eller gult. Da tyder det på infeksjon.
I det indre immunforsvaret spiller blodet en viktig rolle. Blodet består av en blodplasma og blodceller. Blodplasma er en fargeløs veske som blodet blir transportert gjennom. Blodcellene blir delt inn i tre grupper; røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. De røde blodcellene er de som frakter oksygen og næring rundt i kroppen, og er de cellene som først blir angrepet når man får malaria. De hvite blodcellene er kroppens eget selvforsvar. Blodplater er det som gir blodet evnen til å størkne, og er der for å stanse blødninger. Blodplatene utgjør ca. 45% av blodets volum (innhold) og er det som danner skorper på sår når vi skader oss. Skorpen lukker det åpne såret slik at uønskede organismer ikke kan trenge inn i kroppen. I blant kommer det også verk i såret, og dette hjelper til med å drepe organismene. Verk er en gulfarget veske. Blodet får sin rødfarge fra et jernholdig protein som finnes i blodcellene, kalt ”hemogloblin”.
Blodet kan også brukes til å finne ut om man er syk. Hvis man tapper en liten mengde blod og lar det stå, vil de røde og de hvite blodcellene skille seg ifra hverandre. Hvis det da er mest hvite og lite røde blodceller betyr dette at personen er syk. Dette er fordi at når man er syk blir det sendt signaler til lymfekjertler som vi har på kroppen (blant annet i halsen). Det er disse som produserer de hvite blodcellene, og de produserer ekstra mye når man er syk. Da kan produksjonen øke så mye at lymfekjetlene svulmer opp, og man får kuler ett eller flere steder på kroppen.
I kroppen finnes det forskjellige typer hvite blodceller. De deles inn i hovedkategoriene: antistoffproduserende celler, huskeceller, eteceller (makrofag), og angrepsceller. Og de har alle forskjellige og viktige oppgaver. Definisjonen på et serum er proteiner, antistoffer, og mange forskjellige hvite blodceller.
Antistoffer er proteiner som kjenner igjen fremmede organismer, og sender signaler til andre celler om hva disse cellene skal gjøre med organismet. Antistoffene er formet som en Y og fester seg til organismene, de vil da si ifra om dette er en uønsket organisme.
En B-celle er en antistoffproduserende celle. Når et antistoff sender ut signal om at den oppdager en uønskede organisme, vil b-cellen motta signalet og den vil da starte å formere seg og antistoffer blir produsert. Den vil igjen sende signaler til etecellen, slik at den kommer og spiser opp den fremmede organismen. Etter at B-cellen har gitt fra seg fremmedelementet til etecellen, vil den bli omdannet til huskeceller.
Huskeceller er det som gjør kroppen immun mot sykdommer. Hvis du har hatt vannkopper som barn, vil huskecellene huske dette. Slik at neste gang dette viruset rammer kroppen din, vet huskecellene akkurat hva de skal gjøre for å bekjempe det. Da blir det bekjempet før det rekker å påvirke kroppen. Det er derfor det eksisterer sykdommer som vi kun kan ha en gang.
Sykdommer kan deles inn i to typer infeksjoner; primærinfeksjon og sekundærinfeksjon. Et godt eksempel på primærinfeksjon er forkjølelse, det er når cellene bruker all energien til å bekjempe infeksjonen. Sekundærinfeksjon er mer alvorlig. Et eksempel på dette er bihulebetennelse. Det er en infeksjon som sniker seg inn mens immunforsvaret fortsatt er opptatt med å bekjempe primærinfeksjonen. Det finnes også sykdommer som dekker seg med menneskeceller og på den måten blir skjult for immunforsvaret, som da tror at det ikke er en trussel. Eksempler på dette er tuberkulose (bakterie), spedalskhet (bakterie), og Borreliose som man kan få fra flått. Disse legger fra seg små spor som immunforsvaret legger merke til. Da blir det sendt signaler til angrepsceller. Da kommer angrepscellen og spiser opp hele cellen, og på den måten starter kroppen å spise opp seg selv.
Det finnes flere måter å forhindre sykdom på. Noe av det viktigste er å ha en god helse og å være sunn. Spis sunn mat, ha god hygiene og beveg deg (trene). En annen viktig faktor er å ikke stresse. Stress lurer kroppen til å tro at stresset er det viktigste, og da tar den fokus vekk fra immunforsvarets funksjon. Det er også noen sykdommer som kroppen selv ikke klarer å bekjempe og for disse tar vi vaksiner. Alle barn i Norge blir vaksinert på grunnskolen. Eksempler på vaksiner som blir tatt er polio, BCG (mot tuberkulose), og stivkrampe. Når man vaksinerer seg, sprøyter man inn en liten mengde av en sykdom (for eksempel en bakterie), slik at kroppen utvikler huskeceller mot sykdommen. Da blir man immun. Det blir også brukt klonede bakterier. Disse bakteriene er sykdommer som har vært igjennom en kjemisk prosess flere ganger, slik at den mister funksjonen som kan skade kroppen. Men allikevel klarer immunforsvaret å produsere huskeceller, slik at kroppen kan forsvare seg mot sykdommen.
Som nevnt tidligere, har kroppen en mulighet til å bli immun mot mange sykdommer, og det finnes sykdommer hvor kroppen krever vaksine og kjemisk hjelp (medisin) for å bli frisk. Antibiotika er en hjelper for immunforsvaret som hjelper kroppen med å utrydde en sykdom, uten at kroppen nødvendigvis blir immun. Antibiotika virker kun på celler og levende organismer. Antibiotika dreper ikke menneskeceller siden disse ikke har en cellevegg (hinne rundt cellene). Antibiotika ødelegger celleveggen til uønskede celler og bakterier, og da klarer de ikke å formere seg. Til slutt blir de da utryddet. Eksempler på antibiotika er penicilin (det første man prøver), en type antibiotika som blir produsert i sopp. En annen er Tetracyklin, som brukes mot kviser men har bivirkningen at den ødelegger tennene.
Hvordan framtiden for immunforsvaret og sykdom vil bli, er alltid usikkert. I dagens situasjon er det stadig forskning på diverse sykdommer, og utvikling av nye vaksiner er i full gang. Blant annet prøver forskere å finne en løsning på HIV og AIDS. Men selv om vi klarer å bekjempe flere sykdommer, vil det alltid dukke opp nye, som igjen vil føre til mer forskning. Det er også snakk om å innføre nanoteknologi. Det vil være små chiper som blir sprøytet inn i kroppene våre og kan gi informasjon om vår helse. De vil kunne si ifra om sykdommer som vi har og kunne fortelle oss når vi holder på å bli syke. På den måten kan sykdommer som kreft oppdages raskere, og da behandles mer effektivt. Men det er en ulike meninger om dette teknologiske gjennombruddet, da faren for at nanoteknologi kan bli misbrukt er stor. Allikevel får vi håpe på en stabil fremtid med enda færre alvorlige sykdommer uten at det går på bekostning av moral og etikk.
Kilder:
Foredrag om immunforsvaret – Louise Kausmally
Cappelen – Heskerstad, Lerstad, og Liebich: Kosmos påbyggingsboka – 2. Utgave, 1. opplag - 2005
http://no.wikipedia.org/wiki/Immunforsvar
http://no.wikipedia.org/wiki/Blod
http://no.wikipedia.org/wiki/Blodcelle
http://no.wikipedia.org/wiki/Snørr