Støttes ikke lenger av Mandriva

Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 22. september 2007 kl 19:42:59; Kommentarer: 5

NB: Artikkelen er en smule utdatert, se kommentarer.
Dette trådløse nettverkskortet fra D-Link fungerer helt strålende på eldre distribusjoner av Linux. Det som er så bra er at det har Atheros-chipset, noe som gjør at man kan bruke Madwifi-driveren. Jeg tror det er den desidert beste frie trådløsdriveren for som finnes for Linux. Da vi kjøpte kortet, trodde jeg selvsagt at det skulle bli et helvete å få til å virke på Linux. Selgeren visste ikke, offisielt støtter ikke D-Link Linux, men heldigvis har altså noen nerder satt seg ned og lagd en driver for Atheros. La meg forklare hvor godt dette kortet støttes av Linux: Med Knoppix 4.0.2 (kjerne 2.6.12), så er man tilkoblet ukrypterte nettverk allerede fra oppstart. Det fungerer altså uten at man trenger å løfte en finger! Når kortet attpåtil er 4 år gammelt, er det langt forut for sin tid. Det er også lett å installere Madwifi når man først har funnet bruksanvisningen på internett. På den måten har jeg fått det til å virke på Mandrakelinux 10.2 (kjerne 2.6.11.12). Såvidt jeg har googlet, så virker det som kortet selges fortsatt.

Tekniske data

produkttype:	PCMCIA, 802.11b/g, 108Mb/s
produktnavn:	D-Link DWL-G650
revisjon:	C
Info fra klistrelappen bak:	H/W Ver.:C2 F/W Ver.:3.1.6 Made in China
chipset	Atheros

Dessverre virker det som om dagens linuxkjerner ikke vil innse at kortet er satt i. Jeg har prøvd Mandrake Linux 2007.0 (kjerne 2.6.17), Ubuntu 7.04, Kubuntu 6.10 og Mandriva 2007.1. Hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg alle disse installerte madwifi-driveren automatisk. Så nært, men likevel så fjernt, det kommer ikke opp noe grensesnitt som heter "ath0" eller "wifi0" slik det skal, og når jeg prøver å opprette dem, slik som beskrevet i madwifi-bruksanvisningen, kommer det bare en teit feilmelding: "ioctl: No such device". Problemet er nøyaktig det samme når jeg kompilerer madwifi selv og prøver å installere det. Jeg tror ikke det er noe galt med madwifi, for når jeg prøver å bruke ndiswrapper på Windows-driveren, får jeg også noe sånt som "ingen enheter funnet". Jeg har også prøvd Madwifi på Linux 2.6.18 og 2.6.19 som jeg kompilerte selv under Mandriva 2007.0. Jeg har googlet dag og natt, og en ting er sikkert; jeg er i alle fall ikke den eneste som sliter med ioctl. Jeg vet ikke om de gode gamle kjernene har ioctl, men de har i hvertfall "hotplug", et annet slags maskinvaregrensesnitt. En annen forklaring kan være kernel-bug #6801. Siste kjerne uten denne feilen var 2.6.16.20. Noen ting var altså bedre før.

Å, som jeg savner trådløst internett! Jeg vet jeg kan fikse det på et par timer ved å installere Mandrakelinux og Madwifi, men å nedgradere et par år bakover i tid er ganske mye i Linux-sammenheng. å installere moderne programvare på en så gammel distribusjon er faktisk et lite mareritt i seg selv. I dag prøvde jeg å kompilere Linux 2.6.12.6, altså omtrent samme kjerne som satt i Knoppix 4.0.2. Jeg fikk omtrent en million feilmeldinger av typen "warning: incompatible type: unsigned char[4]" eller noe i den dur. Det i fungerte i alle fall dårlig, for KDE ville ikke starte. Uansett hadde det bare vært en nødløsning. Jeg har rapportert om trådløsproblemet til Mandriva, i tilfelle det er dem sin feil, men begynner å tro at det er Linux. Akkurat nå syntes jeg utviklingen går litt for fort.

Utfordring for GParted?

Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Andreas Nordal den 3. september 2007 kl 21:59:01; Kommentarer: 0

I denne testen har jeg brukt LiveCD-en av partisjonerings- og formateringsprogrammet GParted. At GParted klarer elementære ting som å slette, opprette og formatere partisjoner vil de fleste ta for gitt. GParted kan, i likhet med QtParted og parted, flytte og endre størrelse på partisjoner og samtidig ta vare på filsystemet. Det jeg gjorde var kanskje den mest risikable oppgaven og største enkeltutfordringen GParted kunne få.

Jeg hadde en Reiserfs-formatert partisjon på 17562 MiB i slutten av harddiskens lagringsområde. Foran denne partisjonen hadde jeg en altfor stor swap-partisjon på hele 2400 MiB. Det jeg gjorde var å:

fjerne swap-partisjonen
øke størrelsen av reiserfs-partisjonen baklengs slik at det ble igjen 512 MiB til en ny swap.
lage en ny swap som fyller tomrommet.

Punkt 2 var naturligvis den store utfordringen. Ikke bare skulle starten av partisjonen flyttes; hver eneste byte av filsystemet måtte faktisk flyttes bakover til den nye starten av partisjonen. Det tok drøye 2 timer. Deretter ble filsystemet forstørret i retning framover. Det gikk på et øyeblikk.
Før man gjør dette skal man sikkerhetskopiere viktige filer til et annet lagringsmedium, noe jeg bare delvis hadde gjort. Det er spennende å vite at filene henger i en tynn tråd, slik at et strømbrudd eller en hvilken som helst annen feil i løpet av den langvarige prosessen vil ødelegge filsystemet og gjøre alle filene så godt som umulige å finne igjen.

Heldigvis ble ingen filer borte. GParted løste oppgaven informativt og med stil. Fra hjelpemenyen fant jeg ut at GParted var i versjon 0.3.4. I terminalen fant jeg parted og libparted, begge i versjon 1.7.1. Jeg har ingen vonde ord om GParted. Terningkast 6.