Tema: Vitenskap; sjanger: Artikler
Skrevet av Martin den 28. april 2007 kl 23:23:55; Kommentarer: 6
Å bruke fossile brenstoffer blir stadig mer upopulært, fordi man innser at det kan skade miljøet på jorda. Dessuten tar de en gang slutt for en lang periode, og da er det viktig at vi lærer oss å bruke andre energi-kilder og -bærere.
Først og fremst er det viktig å kjenne til forskjellen mellom energikilder og energibærere. Energikilder er ressurser hvor man kan utvinne energi, f.eks. fossefall, fossile brennstoffer eller solstråler. Energibærere brukes derimot bare for å frakte energi, ved f.eks. galvaniske elementer eller hydrogengass.
Fossile brennstoffer har ligget lagra under bakkenivå i lang tid. Det er en stor samling av potensiell energi. Når dette graves opp, og vi tenner på det, blir energien frigjort, mye av det som termisk energi. Det er imidlertid det samla CO2-utslippet de fleste kritikere av fossile brennstoffer er bekymra for. Derfor spekuleres det i å bruke såkalte "rene" energikilder istedet for fossile brennstoffer. Det er i hovedsak solkraft, vannkraft (med bølgekraft), vindkraft og geotermisk energi som regnes som de rene energikildene. Den mest brukte metoden for å bruke disse er å gjøre om krafta til elektrisk strøm. Men vi kan ikke bruke elekrisitet til å drive alt mulig framover. Elektrisk drevne biler har korte rekkevidder på grunn av tunge batterier, og flyene ville bli for tunge til at de kunne lette. Derfor trengs det lettere energibærere.
Hydrogen
Hydrogen er en mulig energibærer. Det kan enkelt framstilles ved eletrolyse av vann, og det krever nesten like lite energi som det man får igjen av å bruke hydrogenet. Men det å lagre hydrogen, er en utfordring. Luft i atmosfæren har ca 15 ganger høyere massetetthet enn hydrogengass. Det betyr at hydrogengass fortrenger et veldig stort volum, og den velkjente problemstillinga er derfor hvordan man kan få det til å bli mer kompakt. Her er to enkle lagringsmetoder:
Det spekuleres også i å binde hydrogen til større molekyler. I noen inngår både oksygen og karbon, og det vil resultere i uønska CO2 som avfall.
En stor fordel med å bruke hydrogen som energibærer er at det kan brukes i brenselceller. Det er en fordel fordi brenselceller er mye mer effektive enn forbrenningsmotorer. Uansett om man bruker en brenselcelle eller en forbrenningsmotor, vil avfallstoffet være H2O. Det er en liten detalj som gjør meg litt skeptisk til det å bruke hydrogen som energibærer i biler. Tenk hva som vil skje om vinteren i Norge hvis noen millioner biler daglig vanner veiene. Det vil gjøre veiene ganske glatte og farlige å ferdes på. Men kanskje global oppvarming i lengden fører til at vi likevel ikke får noen vintre igjen, hvertfall sør i Norge.
Alkoholer
Løsningen kan være alkoholer. Alkoholer brukes mange steder som brennstoff allerede. Brasil er den største eksportøren i dag. Alkoholer er enklere og mer energirike bindinger enn bensin. Det betyr at hvis man skal ha en viss mengde av en alkohol og bensin som begge kan frigjøre like mye energi ved forbrenning, vil man trenge mindre alkohol enn bensin.
Alkoholer er både energi-kilder og -bærere. For å produsere alkohol, trengs det sukker oppløst i vann tilsatt en spesiell gjærsopp. Sukkeret kan komme fra en hvilken som helst sukkerplante. Disse plantene trenger lys, vann og CO2 for å produsere sukker og oksygengass. Plantene gjør derfor samme nytten som solcellepaneler, og de "gjenvinner" CO2-gassen som senere blir tømt ut igjen i atmosfæren. Bruk av alkoholer skal derfor på ingen som helst måte kunne påvirke balansen mellom andeler av forskjellige gasser i jordas atmosfære.
For å bruke alkoholer trengs det riktignok forbrenningsmotorer. Bruk av hydrogengass i brenselceller vil være mye mer effektivt, men så langt strekker ikke teknologien til ennå. Alkoholer har også den fordelen at de er energikilder, i motsetning til hydrogen. Dessuten hadde det ikke gjort noe om alkohol som brennstoff tok over mer av dagens marked, siden det jo er kompatibelt med de fleste av dagens forbrenningsmotorer.
Tema: Internett; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Martin den 25. april 2007 kl 13:48:01; Kommentarer: 0
Det er kanskje ikke så mange som vet om bildemappa på Nerdvar. Nå har vi iallefall oppretta en underside som viser alle disse bildene.
Foreløpig er det ikke så mange bilder i denne mappa. Det er to undermapper. Den ene, A tegninger, inneholder mange steinaldergamle tegninger fra Andreas. Det er også noen nye bilder der. Den andre undermappa, rundtur, inneholder bilder som ble tatt av Stig i 2005. De viser kort fortalt nærområdet rundt der vi bor. Utenfor undermappene, i selve bildemappa, finnes det mange forskjellige bilder. Bildene som slutter på *tag.jpg ble brukt på den forrige forsida til Nerdvar, men det kan hende at de også brukes igjen. logo.jpg er den gamle logoen til Nerdvar. Det finnes også mange flere bilder. Flere av dem vil også ha kommentarer etter hvert.
Tema: Internett; sjanger: Meninger
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 20. april 2007 kl 18:12:15; Kommentarer: 21
For tiden går det en fryktelig irriterende og direkte plagsom kjedemelding rundt på de norske msn- og hotmailkontoene. Det ska liksom være msnplanleggerne som påstår at de skal stenge kontoen din hvis du ikke beviser at du bruker den ved å sende eposten vidre til alle dine kontakter. Du kan åpne den igjen, men da må du plutselig betale 10 dollar for å åpne den igjen. Dette understreker eposten med å sende med link til en artikkel på BBC sine hjemmesider, om at msn skal begynne å koste penger. Jeg mener at folk må begynne å bli veldig mye mer kildekritiske og derfor skal jeg komme med noen argumenter som får deg til å tenke deg om litt før du faktisk vidresender eposten i ren frykt.
Dette er noen av mange fler argumenter, men å liste opp alle ville blitt en relativ stor jobb. Slike kjedebrev har eksistert siden jeg startet å bruke msn for mange år siden. Jeg har aldri vidresendt dem og min konto eksisterer fortsatt... Tenk før dere sender!
Tema: Vitenskap; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 18. april 2007 kl 21:17:41; Kommentarer: 0
Vann er det som kjennetegner vår planet. 70,8% av overflaten er dekt av vann. Et naturlig spørsmål er jo selvfølgelig: Hvor kommer alt dette vannet fra?
Det er ikke så altfor mange teorier om dette. En av dem er at det var mye vann, eller kanskje hydrogen- og oksygengass, i det området hvor kloden vår ble dannet. Men bortsett fra jorda, så finnes det ikke noe særlig H2O andre steder enn i det ytre solsystemet, det vil si Kuiperbeltet og kometer fra Oorts sky. Derfor er det også mange som mener at vannet kan ha kommet derfra sammen med annet rusk og rask. Men jeg syntes ikke noen av disse teoriene greier å sannsynliggjøre hvorfor alt vannet havnet hos oss. Hvis fordelingen av vann i solsystemet var så tilfeldig som disse teoriene innebærer, så ville tilfeldighetene fordelt vannet mer jevnt enn det faktisk ble. Vi har så utrolig mye H2O, mens det knapt finnes spor etter det på andre planeter, se bare på naboplaneter som Mars og Venus.
Jordkloden har en gang vært ganske varm. Jeg tror det var på grunn av den kinetiske energien til himmellegemene som deiset sammen og omsider ble til vår planet. La oss anta at Jorda består av den samme typen stein som Mars, det vil si store mengder jernoksid. Jeg mener å huske at ved høy temperatur vil jernoksid spaltes til jern og oksygen, tror det var omkring 3200°C. Jeg har googlet ganske mye uten å finne det ut. Et annet problem er at jernoksid ikke bare er jernoksid. Det er flere forbindelser, som Fe2O3 og FeO(OH). Mars har aldri vært like varm som Jorda, så spaltingen skjedde ikke der. Venus kan godt ha hatt jernoksidspalting som jorda, men der har nok i så fall oksygenet gått med til å lage den 9,3 MPa tette atmosfæren av CO2 og CO. Min teori er at jorda på grunn av jernoksidspalting har hatt en oksygenrik atmosfære helt fra starten, og at solvinden har tilført ladde partikler som elektroner og protoner sakte men sikkert over 5*10^9 år, mens følgende reaksjoner skjedde:
elektron + proton -> H
2H + O -> H2O
Jeg er svært usikker på hvor sannsynlig denne teorien er. Jeg har foreslått den på fysikk.no, men siden 3/5 av svarene var useriøse, har jeg ikke giddet å diskutere med dem i det siste. Likevel er jeg er interessert i tilbakemeldinger, så ikke nøl med å kommentere.