4 steg til kompilering av Linux

Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Andreas Nordal den 28. februar 2007 kl 01:39:09; Kommentarer: 0

Hvis du lurer på hva det er å kompilere, så bør du lese det f.eks. på wikipedia først. Dette kan forresten virke litt tungt for en nybegynner.

Hvorfor kompilere Linux?
Dette er stort sett noe for spesielt interesserte, og ikke noe man må gjøre. Linux er altså kjernen (hovedprogrammet) i de operativsystemene som distribueres av Linux-distributørene. Distribusjonene er satt sammen slik at de skal funke på den vanligste maskinvaren som brukes der ute, og tilfredsstille flest mulige brukere. Disse Linuxene støtter en hel masse funksjoner og maskinvare som den enkelte brukeren aldri får bruk for. Linux er neppe alene om dette. Når du kompilerer din egen Linux-kjerne får du et hav av valg som lar deg tilpasse den til akkurat din maskinvare, og ditt bruk. Trenger du støtte for 32 prosessorer og filer på 2TB? Ved å kutte ned på funksjonalitet blir kjernen mindre og raskere. Jeg har prøvd selv og det merkes!
Drivere i Linux er enten en del av kjernen (helst) eller separate filer (moduler) som lastes inn i minnet ved behov. Moduler kompileres samtidig med kjernen, men kan også legges til i ettertid med programmet "modprobe". Hvis din favorittdistro ikke støtter maskinvaren din, så vil en rekompilering kunne fikse dette, så sant driverne som du trenger følger med Linux-kildekoden.

Prosedyren:
Her er det litt forskjellige prosedyrer avhengig av om man har versjon 2.2, 2.4 eller 2.6. Dette handler om 2.6-versjonen.

Å kompilere Linux er ikke så forskjellig fra den vanlige "./configure && make && make install"-prosedyren for kompilering og installering av andre programmer. Du laster ned kildekoden fra kernel.org eller en speilside, pakker den ut, går inn i mappa og åpner konsollen der (f.eks. ved å trykke F4 i Konqueror).

1) Før vi kompilerer må vi konfigurere. Dette kan gjøres på 5 måter:
make config
make oldconfig
make menuconfig
make gconfig
make xconfig
Det er ingen ting i veien for å bruke flere av metodene etter hverandre. Du må ta stilling til et hav av valg, og det er vanligvis dette som tar lengst tid. Dette dreier seg i grove trekk om å velge om hver funksjonalitet skal kompileres inn i kjernen, som modul eller ikke kompileres i det hele tatt. Hvis du har kompilert en annen kjerneversjon før, ta vare på ".config"-fila og bruk oldconfig til å tilpasse den. Deretter bruker du xconfig til å finpusse den hvis du har Qt, eller gconfig hvis du har GTK.

2) make
Dette kan også ta litt tid. Her skjer kompileringen av både kjerne og moduler.

3) make modules_install
Kopierer eventuelle moduler til /lib/modules. Krever root-rettigheter

4) cp arch/i386/boot/bzImage /boot/minkjerne-2.6.20
Kopier den nye kjernen din til /boot og kall den hva du vil. Det er lurt å ikke overskrive den gamle kjernen, i tilfelle ikke alt virket på første forsøk, men da må du også legge den nye kjernen din som eget alternativ i oppstartslasteren. Eventuelt kan du villede oppstartslasteren med en symlink.

Linux er et av få operativsystemer som er aktuelle å kompilere for en vanlig hjemmebruker. Men hva er vel mer nerdete enn Linux og kompilering? Hvis du får til dette, kan ingen lenger kalle deg nybegynner på data. Lykke til.

Myndighetenes visjon- en tapergenerasjon

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Nikolai den 26. februar 2007 kl 20:02:13; Kommentarer: 1

To foreldre ser ned på den lange ønskelista med bedrøvelige blikk, før de kaster synet bort på sønnen som sitter foran laptop-en. Med øredøvende musikk summende ut fra iPoden iført et hullete antrekk fra klesmerket Dolce og Gabana. Hjørnet sønnen sitter i må minst være verdt 30 000 kroner. Utenfor vinduet drypper regnet tunge dråper mot ruta og termometeret som viser 15 plussgrader- i desember.

Måten landet vårt styres på legger opp til at dagens ungdom og kommende generasjoner skal bli en taper-generasjon. Å etablere seg, er både vanskelig og risikabelt rent økonomisk. Med dagens høye prisnivå og lave rente fører til at mange av dagens ungdom faller for å kjøpe, fremfor å spare. Lett tilgang til kreditter fører til at ungdommens forbruk ofte er av kortvarig gleder, som iPod, pc, merkeklær, reiser og andre velferdsgoder.

Det å ta billappen er ikke lenger en attenårings mål her i livet, snarere en økonomisk undergang. I dag kan en ungdom som ønsker å ta billappen bruke opptil 40 000 kroner, som for 30 år siden kostet 2 000 kroner. I tillegg til en utrolig høy pris for sertifikatet kommer skyhøye avgifter, for ikke å snakke om bensinpenger. I dag koster bensin rundt 10 kroner literen og høyere summer er spådd i løpet av 2007.

Det å ferdes med egen bil i dag er altså så å si umulig for en ungdom, så mange må gi sin tillit til kollektivtrafikken. Nok en gang kan man nevne skyhøye priser for billetter til et lite tilrettelagt kollektivtilbud. Myndighetene oppfordrer alle til å kjøre med kollektivtrafikken, men det er det ikke plass til.

Det å etablere seg i storbyene koster ufornuftig mye. Fra år til år stiger boligprisene rundt byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger med 3-5 %. Dermed er det ikke lett for en ungdom å kunne etablere seg i nærheten av byene hvor de attraktive skolene og jobbene er. De verste tilfellene finner vi i Oslo og omegn hvor man må forvente å betale opptil 56 000 kroner per kvadratmeter.

For de som klarer å anskaffe disse pengene vil ofte merke det i matveien. Da skal det gis en stor takk til fastfood-kjedene, eller?

Norske ungdom spiser helsefarlig. Grunnet lave budsjetter må mange vie seg til måltider hos McDonalds, Burger King og andre fastfood-kjeder. De tilbyr mette mager for lave priser, men det er ikke dermed sagt at det er sunne mager. For innholdet i disse måltidene er kjent som karbohydratbomber uten sidestykke. Dette fører til at blodsukkeret stiger drastisk med en like drastisk nedgang, såkalt kortvarig energi. Dette fører til humørsvingninger og en slapp holdning. Disse svingningene kan ofte gå ut over det sosiale livet, for eksempel at ungdommen heller setter seg foran pc-en og chatter med venner fremfor å møte dem i virkeligheten. Slike sosiale sammenkomster gjennom kunstige kommunikasjonsmedier kan føre til at man "brekker" sine sosiale antenner og ikke lenger kan fungere i det sosiale liv.

Min mening er at myndighetene må ta på seg mye av skylda for ungdommens situasjon i dagens samfunn. Vi lever i verdens rikeste land kan man da tillate så høye priser for det å bo og kjøre bil? Jeg mener at Norge har råd til å senke priser og avgifter, slik at "den yngre garde" kan komme til, og etablere seg i dagens forbrukersirkus. Slik kan ungdommen vokse uten å høre kommentarer som "Ungdommen i dag�", eller "da jeg var ung�". Så legg forholdene til rette for at nye generasjoner skal overta staffettpinnen, ellers blir vår fremtid vår undergang...

Test: 4 Live CD-er

Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 24. februar 2007 kl 20:06:35; Kommentarer: 1

Live CD-/DVD-er er operativsystemer på CD eller DVD. Det kan bruket til å redde de personlige filene dine, når ditt vanlige operativsystem svikter. Det kan brukes til å teste en miniatyrversjon av et operativsystem før du installerer det og det kan brukes til kun å få en forandring fra det vanlige. Live-versjoner (som de kalles) av operativsystemer er vel mest utbredt blant Linux og verken Windows eller Mac har en Live-distribusjon. Live-versjoner er gratis og kan lastes ned fra internett. Jeg har testet fire distribusjoner.

Til å teste Live-distribusjonene brukte jeg en Dell Inspiron 6400, med oppgradert harddisk (80Gb). Før jeg kunne starte gikk jeg inn i BIOS og satte DVD-/CD-leseren til første boot-alternativ. Dette trengs kun å gjøres en gang! Når man har gjort det er det bare å sørge for at en av Live-CD-/DVDene sitter inne i spilleren når man starter opp maskinen. Enkelt og greit...

Knoppix v5.0.0 (http://www.knopper.net)
Jeg startet maskinen og ventet spent. Plutselig dukker det opp en skjerm som kan bli misforstått. Man kan tro at det har hengt seg opp hvis man ikke leser teksten, som minner om teknisk informasjonstekst om Knoppix. Trykk enter (return) for å fortsette, eller esc for å boote fra harddisk. Knoppix bruker grei tid til å starte opp og Skrivebordet ser helt greit ut. Det jeg deretter lot merke til var alle programmene som Knoppix inneholder. Haugevis med nyttige verktøy og spill, jeg ble veldig imponert! Kjempetøff erstatning for hjemmedataen man driver med produksjon på. En annen positiv ting med Knoppix var å ha tilgang til harddisken og dens partisjoner. Det betyr at man kan redde personlige filer (hvis nødvendig) og lagre dokumenter man lager i Knoppix for å så hente fram på originalt os. Det siste jeg ønsket å sjekke var internett-tilkobling. Jeg gikk på instillinger, internett og "Wireless assistant". Vel, ser man det! Ikke støtte (driver) for mitt nettverkskort. Det betyr ingen internett, nettverkskortet har en Linux-driver (som ligger på internett). Men for å installere den måtte jeg ha lagret noen filer i mapper på Knoppix som er "read only", altså man kan ikke lagre filer der. Null internett på meg!

Ubuntu v6.06 (http://www.ubuntu.com/)
Dette er en CD som man kan installere Ubunta på sin datamaskin med. For å få installert operativsystemet så må man bruke CDens Live funskjon. Da kan man eventualt teste operativsystemet før man installerer det. Litt tungvindt, men litt tolmodighet bør man ha! Man har også mulighet til å ta en minne-test der for å teste om det er noen feil med RAM-brikkene dine. Et nyttig verktøy! Jeg startet maskinen med CDen i leseren og like etterpå dukket det opp en liten meny. Der kan man velge "Start or install Ubuntu", om man vil boote fra harddisk, minnetest og noen andre alternativer. Jeg valgte å starte Ubuntu. Da kom det opp en laste-skjerm, jeg hørte at CD-leseren jobba og ventet i spenning. Plutselig stoppet CDen å spinne, og skjermen ble ikke oppdatert. Etter fem minutter forsto jeg at det har fryst seg og jeg må slå av dataen i skuffelse. Jeg prøvde flere ganger for å sjekke om det virket, men uten hell. Så, er vel ikke så mye å si om Ubuntu sin Live-funskjon.

Kubuntu v6.10 (http://www.kubuntu.org/)
Dette operativsystemet er basert på Ubuntu, derfor er det relativt likt. Igjen startet jeg maskinen med CDen i leseren. Samme meny som Ubuntu dukket opp, med de samme alternativene. Den største forskjellen var vel logoen. Jeg valgte "Start or install Kubuntu", på skjermen dukket det opp en laster (som ikke overraskende ligner på Ubuntus). Denne gangen frøs den IKKE og jeg kom meg inne på skrivebordet. Kjempeflott! Til en liten skuffelse fant jeg ut at Kubuntu ikke har like mange innebygde programmer som Knoppix hadde. Den hadde jo nettleser, openOffice og diverse andre ting. Men ikke nært antallet Knoppix har. En litt større skuffelse var at det ikke er noen tilgang til harddiskene. Det betyr at man ikke kan bruke den til å redde personlige filer på partisjonene og man kan ikke lagre dokumenter man lager i Kubuntu på disk (kanskje på minnepenn). Det neste jeg var ute etter var å få internett på maskinen. Jeg ble glad da den fant mitt nettverkskort og hadde en driver som kunne synkronisere med det. Dette så jeg ved at WiFi-ikonet ovenfor tastaturet blinket. Jeg søkte etter nettverk i nærheten, den fant huset og jeg valgte koble til. Den ba meg om å velge diverse instillinger blant annet WEP-nøkkel. Jeg ga den nødvendig informasjon og koblet til. Den ga meg feilmeldingn "Connection failed". Sta som jeg er tok jeg å ignorerte meldingen og åpnet nettleseren. Det virket! Jeg var faktisk på internett! kjempegøy, tok å brukte det operativsystemet i noen timer fremover...

Mandriva One 2007 (http://www.mandriva.com/)
Dette er et Live-operativsystem hvor meningen er å teste Mandriva Linux 2007, før man faktisk velger å kjøpe/installere det. Det mener jeg er litt teit, for de har jo 2007.0 Free Edition hvor man kan bruke en begrenset versjon av Mandriva-operativsystemet. Men det er jo stilig at de gir ut en Live-CD! Denne inneholder visstnok et skrivebord med 3D-lignende effekter. Jeg lastet ned, brant ut på CD og startet dataen med CDen i leseren. Den startet med å laste likt som de andre Mandriva operativsystemene, men med oransje stil. Etter det kom jeg inn i en slags terminal, her fikk jeg meskjed om å logge inn. Da jeg skulle til å skrive inn "root" begynte skjermen å blinke mellom svart og denne terminalen. Plutselig dukket opp en feilmelding om at X server (skrivebordet) ikke kunne startes. Virker som om den ikke har støtte for skjermkortet mitt! Kjempeflott... Etter mange forsøk med innstillinger og bash-kommandoer ga jeg opp. Veldig skuffende må jeg si! Ikke noe Mandriva One på meg...

Av de jeg har fått testet ordentlig har jeg funnet ut at jeg likte Knoppix best og gjør denne til vinneren av denne testen. Jeg har prøvd Knoppix på en maskin før, hvor jeg også har fått til internett. Det var en del skuffelser med denne testen, men jeg har også lært litt. Dell sine bærbare maskiner er ikke veldig Linuxvennlige!

WebServer Explorer

Tema: Programvare; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Martin den 17. februar 2007 kl 20:23:44; Kommentarer: 2

Her på Nerdvar har vi aldri brukt FTP for å holde orden på filer. Vi har hverken hatt nok ferdigheter eller vilje til å installere det. Derimot lagde jeg tidlig verktøyet «WebServer Explorer» som gjør oss uavhengige av FTP. Det er nå tilgjengelig for nedlasting.

WSE var først en test jeg gjorde for lenge siden på en annen nettjener for å liste opp filer. Det var ikke store sakene, men et navn kunne det hvertfall få. Jeg lot meg inspirere av Microsofts «Explorer», og slik fikk WebServer Explorer sitt navn. (Det var egentlig ment som en parodi.) Siden da har jeg også lagt til funksjoner for å endre filer på nettjenere, og jeg har laga flere versjoner av WSE siden det.

WSE er programmert med skriptspråket PHP. Det er spesielt tilpassa oss som bruker Nerdvar, og det inneholder de funksjonene som vi bruker. Det bruker blant annet kommandolinja til nettjenerens operativsystem, og disse er bare testa med Linux. De fleste av dem vil trolig også virke med Windows.

I det siste har et par personer lagt merke til at vi bruker WSE her på Nerdvar. De var interesserte i å prøve det, og det ville være egoistisk av meg om de ikke fikk se kildekoden. Men det er litt tungvindt å dra fram koden og strippe den for passord hver gang noen spør etter den. Derfor kan alle nå laste ned WSE fra denne siden:

Last ned WebServer Explorer

Data-amatørene klarer det meste!

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 15. februar 2007 kl 19:26:01; Kommentarer: 1

Det er veldig mange år siden jeg rørte en datamaskin for første gang. Etter det har jeg alltid vært hekta og diverse dataproblemer har jo dukket opp under veis. Disse har aldri vært spesielt store på mine/husets dataer, men av erfaring har det vært ganske mye problemer med andres maskiner! Og blant de andre så har de vært for det meste amatører. Et gyldent eksempel er vertsfamilien min i England!

Før jul så klagde de over at deres antivirusprogram (noe av det dårligste jeg har sett) hele tiden kom med advarsler om et virus på maskinen. Den sa at viruset var en fil som ikke eksisterte. Jeg gjorde en liten research på feilmeldinga og fant fort ut at dette var spyware. Jeg kjørte Ad-Aware og løste problemet, jeg gjorde også en liten ytelsesforbedring for sikkerhets skyld )Slik som det nevnes i denne artikkelen: Raskere Windows). Nylig dukket det opp et nytt problem, deres data ble brått skrudd av pga. et strømbrudd. Når de starter maskinen skal Windows sjekke harddisken. Denne henger seg opp på 13%... Jeg gjorde en research på problemet og fant ut at deres hard-disk holder på å ta kvelden. Hard-disken har blitt utsatt for noe fysisk (falle i bakken eller lignende)... Vertsfamilien mente de aldri har gitt den noen harde smell uten å tenke på at de har to små unger som bruker datamaskinen da og i blandt. Sannsynligvis la de vel skylden på meg og romkameraten min, noen som er typisk dem når noe galt skjer i huset...

Jeg synes det er direkte merkelig at de som kan minst klarer å få til de værste dataproblemene! Men erfaringen viser at det bare er sånn det er... Så jeg satt opp denne formelen for å avslutte artikkelen: e- = s+ (e = erfaring og s = skade)