Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 22. september 2007 kl 17:42:59; Kommentarer: 5
NB: Artikkelen er en smule utdatert, se kommentarer.
Dette trådløse nettverkskortet fra D-Link fungerer helt strålende på eldre distribusjoner av Linux. Det som er så bra er at det har Atheros-chipset, noe som gjør at man kan bruke Madwifi-driveren. Jeg tror det er den desidert beste frie trådløsdriveren for som finnes for Linux. Da vi kjøpte kortet, trodde jeg selvsagt at det skulle bli et helvete å få til å virke på Linux. Selgeren visste ikke, offisielt støtter ikke D-Link Linux, men heldigvis har altså noen nerder satt seg ned og lagd en driver for Atheros. La meg forklare hvor godt dette kortet støttes av Linux: Med Knoppix 4.0.2 (kjerne 2.6.12), så er man tilkoblet ukrypterte nettverk allerede fra oppstart. Det fungerer altså uten at man trenger å løfte en finger! Når kortet attpåtil er 4 år gammelt, er det langt forut for sin tid. Det er også lett å installere Madwifi når man først har funnet bruksanvisningen på internett. På den måten har jeg fått det til å virke på Mandrakelinux 10.2 (kjerne 2.6.11.12). Såvidt jeg har googlet, så virker det som kortet selges fortsatt.
| produkttype: | PCMCIA, 802.11b/g, 108Mb/s |
| produktnavn: | D-Link DWL-G650 |
| revisjon: | C |
| Info fra klistrelappen bak: | H/W Ver.:C2 F/W Ver.:3.1.6 Made in China |
| chipset | Atheros |
Dessverre virker det som om dagens linuxkjerner ikke vil innse at kortet er satt i. Jeg har prøvd Mandrake Linux 2007.0 (kjerne 2.6.17), Ubuntu 7.04, Kubuntu 6.10 og Mandriva 2007.1. Hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg alle disse installerte madwifi-driveren automatisk. Så nært, men likevel så fjernt, det kommer ikke opp noe grensesnitt som heter "ath0" eller "wifi0" slik det skal, og når jeg prøver å opprette dem, slik som beskrevet i madwifi-bruksanvisningen, kommer det bare en teit feilmelding: "ioctl: No such device". Problemet er nøyaktig det samme når jeg kompilerer madwifi selv og prøver å installere det. Jeg tror ikke det er noe galt med madwifi, for når jeg prøver å bruke ndiswrapper på Windows-driveren, får jeg også noe sånt som "ingen enheter funnet". Jeg har også prøvd Madwifi på Linux 2.6.18 og 2.6.19 som jeg kompilerte selv under Mandriva 2007.0. Jeg har googlet dag og natt, og en ting er sikkert; jeg er i alle fall ikke den eneste som sliter med ioctl. Jeg vet ikke om de gode gamle kjernene har ioctl, men de har i hvertfall "hotplug", et annet slags maskinvaregrensesnitt. En annen forklaring kan være kernel-bug #6801. Siste kjerne uten denne feilen var 2.6.16.20. Noen ting var altså bedre før.
Å, som jeg savner trådløst internett! Jeg vet jeg kan fikse det på et par timer ved å installere Mandrakelinux og Madwifi, men å nedgradere et par år bakover i tid er ganske mye i Linux-sammenheng. å installere moderne programvare på en så gammel distribusjon er faktisk et lite mareritt i seg selv. I dag prøvde jeg å kompilere Linux 2.6.12.6, altså omtrent samme kjerne som satt i Knoppix 4.0.2. Jeg fikk omtrent en million feilmeldinger av typen "warning: incompatible type: unsigned char[4]" eller noe i den dur. Det i fungerte i alle fall dårlig, for KDE ville ikke starte. Uansett hadde det bare vært en nødløsning. Jeg har rapportert om trådløsproblemet til Mandriva, i tilfelle det er dem sin feil, men begynner å tro at det er Linux. Akkurat nå syntes jeg utviklingen går litt for fort.
Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Andreas Nordal den 3. september 2007 kl 19:59:01; Kommentarer: 0
I denne testen har jeg brukt LiveCD-en av partisjonerings- og formateringsprogrammet GParted. At GParted klarer elementære ting som å slette, opprette og formatere partisjoner vil de fleste ta for gitt. GParted kan, i likhet med QtParted og parted, flytte og endre størrelse på partisjoner og samtidig ta vare på filsystemet. Det jeg gjorde var kanskje den mest risikable oppgaven og største enkeltutfordringen GParted kunne få.
Jeg hadde en Reiserfs-formatert partisjon på 17562 MiB i slutten av harddiskens lagringsområde. Foran denne partisjonen hadde jeg en altfor stor swap-partisjon på hele 2400 MiB. Det jeg gjorde var å:
Punkt 2 var naturligvis den store utfordringen. Ikke bare skulle starten av partisjonen flyttes; hver eneste byte av filsystemet måtte faktisk flyttes bakover til den nye starten av partisjonen. Det tok drøye 2 timer. Deretter ble filsystemet forstørret i retning framover. Det gikk på et øyeblikk.
Før man gjør dette skal man sikkerhetskopiere viktige filer til et annet lagringsmedium, noe jeg bare delvis hadde gjort. Det er spennende å vite at filene henger i en tynn tråd, slik at et strømbrudd eller en hvilken som helst annen feil i løpet av den langvarige prosessen vil ødelegge filsystemet og gjøre alle filene så godt som umulige å finne igjen.
Heldigvis ble ingen filer borte. GParted løste oppgaven informativt og med stil. Fra hjelpemenyen fant jeg ut at GParted var i versjon 0.3.4. I terminalen fant jeg parted og libparted, begge i versjon 1.7.1. Jeg har ingen vonde ord om GParted. Terningkast 6.
Tema: Diverse; sjanger: Artikler
Skrevet av Andreas Nordal den 16. juli 2007 kl 17:34:08; Kommentarer: 2
I løpet av et år under en litt vanskelig sjef i militæret, har jeg notert hva denne sjefen gjør som plaget meg. Basert på dette har jeg lagd en liste som mer generelt dekker de viktigste aspektene. I samarbeid med en medarbeider har vi diagnosert denne sjefen som demotiverende. Denne lista kan dermed ses på som en oppskrift på hvordan man blir en demotiverende leder. Jeg håper den kan være en tragikomisk påminnelse til hjelp for alle som vil oppleves som gode mennesker.
Hvordan være en demotiverende leder:
Tema: Diverse; sjanger: Tullprat
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 3. juli 2007 kl 23:02:58; Kommentarer: 2
Selvom vi offisielt har hatt sommerferie fra skolen i lengre tid nå, så har vi ikke hatt en ordentlig ferie (altså at vi reiser).
Men det skal vi nå, i natt faktisk (natt til 04.07.07, klokka 6.00). De to mest aktive skribentene på Nerdvar (Martin & Stigma) tar en to ukers sydentur til Gran Canaria. Med mindre noen av de andre brukerne på Nerdvar oppdaterer tloggen i løpet av de ukene, vil det være et ganske stille to ukers opphold på Nerdvar.
Nedetid kan også oppstå, da Andreas ikke er hjemme og heller ikke Martin, er det ingen som kan vedlikeholde tjeneren fysisk. Hvis det blir strømbrudd, maskinvare skadd av dårlig vær, partisjonen blir avmontert, ip-adressen endres eller lignende vil det da bli nedetid! Men, det er håp. Andreas kommer hjem 13. juli, hvis noe går galt vil han ha mulighet til å rette feilen.
Bare for å være litt intern og for å minne om at vår andre tlogg eksisterer, så vil vi fortelle litt om nattens hendelser så langt. Vi led et lite nederlag med å miste en ball i mørket (da vi spillte ute). Mer om dette vil bli fulgt opp i The Nightfiles (som vi anbefaler alle å lese litt i blant). Vi håper på at dere har lagt merke til vår «Visste du at»-funksjon og tar gjerne i mot tilbakemeldinger på den.
Tema: Diverse; sjanger: Tullprat
Skrevet av Martin den 12. juni 2007 kl 23:01:16; Kommentarer: 6
Det er nå snart et halvår siden jeg skrev innlegget «Siste nytt». Mye nytt har skjedd siden den gang, og en ny liten oppsummering skader ikke. Det har skjedd både stort og smått, noen ting viktigere enn andre. Og noen ting mer synlige enn andre.
17. februar gjorde jeg tjeneradministreringsverktøyet WebServer Explorer nedlastbar og anonserte det i dette innlegget. Grunnen til at jeg gjorde dette var at flere personer spurte om å få lese kildekoden. Dette sannsynligvis grunnet nysgjerrighet på hva WebServer Explorer er og om det kunne bidra til å forbedre deres side/tjener. Om det er noen flere som har interesse i å utforske WebServer Explorer, er det bare å lese her...
15. mai kom Stigma hjem fra England, der han hadde gått på skole i ett år (9 måneder). Dette var vel en fordel for alle, da han nå er mye lettere å kommunisere med. Stigma vurderer selv å skrive en slags rapport/analyse/anmeldelse av dette englandstilbudet.
Forrige uke fiksa Stigma MySQL på Nerdvar en gang for alle. Nå har vi endelig fått en ordentlig database og da er vi ikke avhenginge av kun å bruke flatfilbaserte databaseløsninger lenger. Han skrev også de to forrige innleggene i tloggen som handler om hvordan man kan installere og konfigurere MySQL på Mandriva-Linux. Grunnen til dette var at han selv ikke klarte å finne noen ordentlige manualer på dette og håper at hans innlegg kan hjelpe andre.
Nerdvar er alltid under utvikling, og vi foretar mange småjusteringer hele tida. For hvert innlegg er det nå lenker til forrige og neste innlegg. Nerdvar har også vært utsatt for søppelpost, dvs roboter som legger igjen lenker til forskjellige sider. Derfor er man nå nødt til å gjenta en tekst i et bilde for å få legge igjen kommentarer. Siden er også blitt mer søkemotoroptimalisert, poenget er ihvertfall at all utvikling som foregår på Nerdvar, er for det bedre.
Vi har også lagd profilsider, trykker du på navnet til noen av brukerne (som har skrevet noe) kan du se deres profil. Dette gjelder kun brukerne som faktisk har lagd en profil (jeg og Stigma). Andreas har vel ikke så stor mulighet til å endre sin profil, da han er i millitæret...
I dag (teknisk sett i går) har vi nok en gang gjort endringer på utseendet i tloggen. Stigma fiksa grafikken denne gangen. Vi beholdte samme stil, men gjorde den mer moderne og finere å se på. Hodebilde, meny, tagger og mer er forbedret. Det er ikke alltid disse endringene kommer til syne av seg selv, så det er mulig du må trykke F5. Kommentarer på det nye utseendet hadde vært koselig. For tiden utvilker vi bl.a. søkefunksjon (tloggen), besøksstatistikk, FTP på Nerdvar og mer. Hvis noen har noen gode tips til konfigurasjon av FTP taes de godt i mot.
Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 11. juni 2007 kl 12:38:29; Kommentarer: 0
Som den tidligere manualen gjelder dette hovedsaklig for Mandriva Linux, men konfigurasjonsdelen er jeg temmelig sikker på at er veldig lik på de andre Linux-distrubisjonene og sikkert relativ lik på andre opperativsystemer.Dette innlegget er altså fortsettelsen på dette innlegget. For å få dette til å virke må du gå igjennom den først!
Gå til mappen /usr/bin i Konqueror (fil- og mappeutforskeren). Finn filene mysql_install_db (kan hende den kun heter "mysql_install") og mysql_secure_install. Åpne terminalen/konsollen og skriv inn banen til mysql_secure_install, eller bare dra inn fila i terminalen fra Konqueror. Trykk enter og la den jobbe. Deretter gjør du det samme med mysql_secure_install, men her må du altså svare på noen ja-/neihandlinger. Her er det viktig at du leser godt og velger det mest logiske! Det er viktig å gi root-brukeren ett passord (som du MÅ huske) og du bør fjerne testbrukerene og testdatabasen. Ett stikkord; les nøye og tenk logisk!
Nå som vi har fått det riktig installert må vi få satt opp et administrasjonspanel og lage en underbruker (bruker med begrensede rettigheter på MySQL). Ett bra administrasjonspanel, som vi vil bruke i denne manualen er phpMyAdmin. Gå på siden, last ned nyeste versjon og pakk ut filene til en mappe i tjener-mappa di som du feks. kaller phpmyadmin (eks. /var/www/html/phpmyadmin).
phpMyAdmin kan du laste ned her!
Åpne nettleseren (på tjeneren) og skriv localhost/phpmyadmin i adressefeltet. Der vil det være en feil (error), den sier at det mangler en konfigurasjonsfil og anbefaler at du går på setup script for å lage en. Så trykk på lenken og gå dit. Der står det igjen noen feilmeldinger, hvis du ser Not secure connection kan denne bare ignoreres. Men du vil sannsynligvis se feilmeldingen Can not load or save configuration. For å løse åpner du Konqueror (mappe- og filutforskeren) og går til phpmyadmin-mappa. Lag en ny mappe du kaller config (hvis du er logget inn som root må du passe på å gi underbrukerne skrive og lesetilgang til mappa). Gå så tilbake til setup av phpMyAdmin og oppdater siden. Feilmeldingen skal nå være borte.
Så må du trykke på Add-knappen under Servers. Nå må du fylle ut diverse informasjon. Server hostname lar du være localhost, Server port lar du stå blank (standar blir 3306), Server socket kan også stå tom, Connection type lar du være tcp, PHP extension to use lar du være mysql, hopp over Compress connection, Authentication type lar du være config, User for config auth lar du være root, i Password for config auth skriver du in root-passordet du valgte da du konfigurerte MySQL tidligere, hopp over alle feltene til du kommer til phpMyAdmin control user hvor du skriver inn ett brukernavn for en kontrollbruker, i phpMyAdmin control user password skriver du inn ønsket passord for denne brukeren, i phpMyAdmin database for advanced features skriver du inn ønsket navn for databasen til kontrollbrukeren (feks. advanced_feat_db), la resten av feltene stå tomme og trykk Add.
Hvis du nå går tilbake til index-siden for phpmyadmin og fortsatt ser en feilmelding, da må du gå til config-mappa og finne config.inc.php. Der må du finne $cfg['blowfish_secret'], i den verdien kan du skrive hva du vil. Samme hva, bare det er noe der! Lagre fila og gå tilbake til index-siden til phpMyAdmin. I brukernavn skriver du root og ii passord skriver du inn root-passordet til root-mysqlbrukeren. Logg inn...
Nå skal vi lage en underbruker, finn Privilegier på siden du kommer inn på og trykk på den. Deretter trykker du på Legg til en ny bruker. Skriv inn brukernavn, passord og gjenta passordet (dette er brukernavn og passord for den nye underbrukeren). Vert kan du la stå tom. Under brukerdatabase haker du av ved Opprett database med samme navn og gi alle rettigheter. La resten stå og trykk utfør. Nå er underbrukeren lagd og konfigurasjonen er fullført. Da er det bare å begynne å bruke MySQL!
(Alt du gjør på din maskin er ditt ansvar! Vi påtar oss null ansvar hvis det ikke virker, eller hvis andre feil oppstår).
Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 11. juni 2007 kl 00:11:18; Kommentarer: 0
Denne manualen gjelder hovedsaklig for Mandriva Linux 2007.0 Free Edition, men jeg antar at noen av de samme prinsippene gjelder for andre opperativsystemer også. Denne manualen er basert på hvordan MySQL ble satt opp på Nerdvar og her virker det strålende.
Først må vi få installert MySQL på tjeneren. Den enkleste måten foregår under installasjonen av opperativsystemet (Mandriva), den andre er å bruke pakkehåndtereren.
Installeringsmetode 1: Under installasjonen av OS-et vil du under veis få beskjed om å velge hvilke pakker du ønsker å installere sammen med OS-et. Pass i såfall på at du velger Database som en av disse pakkene, hvis du ser andre MySQL-pakker som kan virke relevante kan det lønne seg å hake av ved disse også. Siden du sannsynligvis skal bruke maskinen som en tjener (server) kan det også lønne seg å hake av ved andre relevante pakker (kommer an på ditt mål med maskinen).
Hvis du nå etter installasjonen finner filene "mysql_install_db" (kan hende den kun heter "mysql_install") og "mysql_secure_install" i "/usr/bin"-mappa har du nådd målet.
Installeringsmetode 2: Velg K-meny -> System -> Oppsett -> Pakkehåndtering -> "Install, remove & update software" (altså pakkehåndtereren). Velg så Programvare og til slutt Se på... I søk-feltet skriver du "mysql". Av alt som ramses opp velger du pakkene jeg har nevnt nedenfor (Det er disse MySQL-relaterte pakkene som er installert på Nerdvar).
Hvis du finner nyere versjoner, tilsvarende (Mandriva) eller tilsvarende for ditt OS kan du selvfølgelig velge dette istede. Selv om du fant filene nevnt tidligere kan det uansett lønne seg å passe på at du har alle pakkene (for å være på den sikre siden). Ta en omstart og sjekk om de tidligere nevnte filene nå befinner seg i /usr/bin-mappa, hvis de fortsatt ikke er der bør du kjøre en oppdatering av OS-et, eventuelt prøve en tredje metode for å installere mysql; bruke terminalen. Prøv enten å skrive urpmi MySQL MySQL-client libmysql-15-devel eller urpmi MySQL MySQL-client libmysql-15-5.0.24a-2mdv2007.0. Denne metoden har jeg altså ikke testet, men jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fungere.
Uansett, har du filene "mysql_install_db" (kan hende den kun heter "mysql_install") og "mysql_secure_install" i "/usr/bin"-mappa har du klart det. Disse filene er viktig for konfigurasjonen av MySQL og for å i det hele tatt få det til å fungere...
Da gjenstår det altså konfigurering for å få MySQL til å fungere. En manual om riktig konfigurering finner du her.
(Alt du gjør på din maskin er ditt ansvar! Vi påtar oss null ansvar hvis det ikke virker, eller hvis andre feil oppstår).
Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 6. juni 2007 kl 16:51:17; Kommentarer: 9
Free Lossless Audio Codec (FLAC) er ett fritt og tapløst lydformat produsert av organisasjonen Xiph.org. At det er tapløst betyr at det har like bra kvalitet/er identisk med lydkilden (f.eks. en CD som sangen er rippet fra). Det kan sammenlignes med MP3-filer, da det er en lydfil. Kun for å få dere til å forstå hva FLAC (.flac) er. Kvaliteten til FLAC derimot er mye bedre en kvaliteten til MP3 og er derfor bedre lyd. Problemet er at FLAC-filer tar veldig mye plass og er støttet av få programmer. Du kan heller ikke spille av FLAC-filer på din bærbare MP3-spiller (som er egentlig et selvfølge). Filformatet er vel best støttet med operativsystemet Linux, hvordan du kan bruke det skal jeg forklare i denne artikkelen
Les mer om FLAC-formatet på Wikipedia
For å spille av FLAC-filer på Windows må du ha en medieavspiller med en FLAC-kodek. Etter hva jeg vet finnes det ikke en slik kodek for Windows Media Player. Jeg anbefaler å laste ned og installere en ny medieavspiller. VLC Media Player eller RealPlayer har støtte for FLAC-avspilling. RealPlayer har også støtte for å konvertere FLAC-filer til WAV-filer. Jeg anbefaler derimot dere å laste ned VLC da dette er en suveren avspiller, den klarer å spille av tilnærmet alle video- og lydformater.VLC Media Player kan du laste ned her
RealPlayer kan du laste ned her
Hvis du derimot ønsker å spille av dine FLAC-filer fra din bærbare MP3-spiller eller ønsker å ha filene i MP3-format (eller OGG-format) må du konvertere FLAC-filen til MP3-format. Det er forkjellige måter å gjøre dette på, men jeg foretrekker å bruke FLACs egne verktøy til å konvertere filen. Last det ned her og installer det. Åpne programmet og bruk enten "add files" eller dra filer inn fra utforsker for å velge hvilke FLAC-filer (.flac) du vil konvertere. Etter du har valgt filen(e) du vil konvertere trykker du på "Decode". La den jobbe seg ferdig og så til slutt vil WAV-filene legge seg i samme mappe som der hvor FLAC-filene ligger. Merk deg at ID3-taggene forvinner da WAV ikke har støtte for dette, så det kan lønne seg å skrive ned diverse sanginfo.
Last ned FLAC Frontend her
Men problemet er enda ikke løst! Selv om noen MP3-spillere klarer å spille av WAV-filer så er filen ikke MP3... Og WAV filer tar større plass på harddisk en FLAC og MP3 (mp3 tar minst plass). For å finne et program som gjør om WAV til MP3 kan du søke etter dette på Google. Men jeg foretrekker å bruke det GRATIS lydredigerings-programmet AudaCity. Det kan lastes ned her. Last det ned og installer. Så åpner du WAV-fila i AudaCity. Deretter velger du "Fil" og så "Eksporter som MP3...". Da vil den be deg om å lagre filen, lagre den hvor du vil og gi den hvilket filnavn du vil (f.eks. Artist - Sangnavn.mp3). Hvis det er første gang du bruker denne eksporterings-metoden vil AudaCity be deg og å finne lame_enc.dll. Denne er programmet avhengig av for å kunne konvertere til MP3 og det er ikke innebygd (da kunne ikke AudaCity vært åpen kildekode). Last ned lame_enc.dll (zip) her og pakk ut lame_enc.dll i f.eks. "C:\Programfiler\AudaCity". Så går du tilbake til AudaCity og finner fila til programmet. Deretter får du beskjed om å fylle in ID3-tagger. Dette var det du mista under omkodingen til WAV tidligere. Fyll inn så godt du kan og trykk ok. La den jobbe og så er det gjort!
Last ned AudaCity her
last ned lame_enc.dll her
Tema: Vitenskap; sjanger: Artikler
Skrevet av Martin den 28. april 2007 kl 21:23:55; Kommentarer: 7
Å bruke fossile brenstoffer blir stadig mer upopulært, fordi man innser at det kan skade miljøet på jorda. Dessuten tar de en gang slutt for en lang periode, og da er det viktig at vi lærer oss å bruke andre energi-kilder og -bærere.
Først og fremst er det viktig å kjenne til forskjellen mellom energikilder og energibærere. Energikilder er ressurser hvor man kan utvinne energi, f.eks. fossefall, fossile brennstoffer eller solstråler. Energibærere brukes derimot bare for å frakte energi, ved f.eks. galvaniske elementer eller hydrogengass.
Fossile brennstoffer har ligget lagra under bakkenivå i lang tid. Det er en stor samling av potensiell energi. Når dette graves opp, og vi tenner på det, blir energien frigjort, mye av det som termisk energi. Det er imidlertid det samla CO2-utslippet de fleste kritikere av fossile brennstoffer er bekymra for. Derfor spekuleres det i å bruke såkalte "rene" energikilder istedet for fossile brennstoffer. Det er i hovedsak solkraft, vannkraft (med bølgekraft), vindkraft og geotermisk energi som regnes som de rene energikildene. Den mest brukte metoden for å bruke disse er å gjøre om krafta til elektrisk strøm. Men vi kan ikke bruke elekrisitet til å drive alt mulig framover. Elektrisk drevne biler har korte rekkevidder på grunn av tunge batterier, og flyene ville bli for tunge til at de kunne lette. Derfor trengs det lettere energibærere.
Hydrogen
Hydrogen er en mulig energibærer. Det kan enkelt framstilles ved eletrolyse av vann, og det krever nesten like lite energi som det man får igjen av å bruke hydrogenet. Men det å lagre hydrogen, er en utfordring. Luft i atmosfæren har ca 15 ganger høyere massetetthet enn hydrogengass. Det betyr at hydrogengass fortrenger et veldig stort volum, og den velkjente problemstillinga er derfor hvordan man kan få det til å bli mer kompakt. Her er to enkle lagringsmetoder:
Det spekuleres også i å binde hydrogen til større molekyler. I noen inngår både oksygen og karbon, og det vil resultere i uønska CO2 som avfall.
En stor fordel med å bruke hydrogen som energibærer er at det kan brukes i brenselceller. Det er en fordel fordi brenselceller er mye mer effektive enn forbrenningsmotorer. Uansett om man bruker en brenselcelle eller en forbrenningsmotor, vil avfallstoffet være H2O. Det er en liten detalj som gjør meg litt skeptisk til det å bruke hydrogen som energibærer i biler. Tenk hva som vil skje om vinteren i Norge hvis noen millioner biler daglig vanner veiene. Det vil gjøre veiene ganske glatte og farlige å ferdes på. Men kanskje global oppvarming i lengden fører til at vi likevel ikke får noen vintre igjen, hvertfall sør i Norge.
Alkoholer
Løsningen kan være alkoholer. Alkoholer brukes mange steder som brennstoff allerede. Brasil er den største eksportøren i dag. Alkoholer er enklere og mer energirike bindinger enn bensin. Det betyr at hvis man skal ha en viss mengde av en alkohol og bensin som begge kan frigjøre like mye energi ved forbrenning, vil man trenge mindre alkohol enn bensin.
Alkoholer er både energi-kilder og -bærere. For å produsere alkohol, trengs det sukker oppløst i vann tilsatt en spesiell gjærsopp. Sukkeret kan komme fra en hvilken som helst sukkerplante. Disse plantene trenger lys, vann og CO2 for å produsere sukker og oksygengass. Plantene gjør derfor samme nytten som solcellepaneler, og de "gjenvinner" CO2-gassen som senere blir tømt ut igjen i atmosfæren. Bruk av alkoholer skal derfor på ingen som helst måte kunne påvirke balansen mellom andeler av forskjellige gasser i jordas atmosfære.
For å bruke alkoholer trengs det riktignok forbrenningsmotorer. Bruk av hydrogengass i brenselceller vil være mye mer effektivt, men så langt strekker ikke teknologien til ennå. Alkoholer har også den fordelen at de er energikilder, i motsetning til hydrogen. Dessuten hadde det ikke gjort noe om alkohol som brennstoff tok over mer av dagens marked, siden det jo er kompatibelt med de fleste av dagens forbrenningsmotorer.
Tema: Internett; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Martin den 25. april 2007 kl 11:48:01; Kommentarer: 0
Det er kanskje ikke så mange som vet om bildemappa på Nerdvar. Nå har vi iallefall oppretta en underside som viser alle disse bildene.
Foreløpig er det ikke så mange bilder i denne mappa. Det er to undermapper. Den ene, A tegninger, inneholder mange steinaldergamle tegninger fra Andreas. Det er også noen nye bilder der. Den andre undermappa, rundtur, inneholder bilder som ble tatt av Stig i 2005. De viser kort fortalt nærområdet rundt der vi bor. Utenfor undermappene, i selve bildemappa, finnes det mange forskjellige bilder. Bildene som slutter på *tag.jpg ble brukt på den forrige forsida til Nerdvar, men det kan hende at de også brukes igjen. logo.jpg er den gamle logoen til Nerdvar. Det finnes også mange flere bilder. Flere av dem vil også ha kommentarer etter hvert.