Forsida

Temaer

Sjangere

RJ45: En studie i dårlig design

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 18. mars 2012 kl 14:16:55; Kommentarer: 0


(klikk på bildet for større bilde)
Øverst: frisk RJ45
Midten: offer for forsiktig bruk, ingen spenst
Nederst: ødelagt RJ45
RJ45 (eller 8P8C, som ingen vet at den egentlig heter) er altså pluggen som sitter i hver ende av ethernet-kabler. Hvilken idiot var det som fant opp RJ45?

  1. Hvorfor er den forma som en krok?
  2. Hvorfor har den et svakt punkt?
  3. Hvorfor er det svake punktet lagd av plast?

Jeg bruker bærbar PC, og plugger kontaktene mye til og fra. Det gjør at jeg fort merker hvilke kontakter som ikke tåler slitasje fra normal bruk. Etter min erfaring er RJ45-plugger fantastisk sårbare. Det neste som er dømt til å ryke er lydutgangen på selve PC-en, men også USB-porter kan bli så utslitt at det er 0 elektrisk kontakt igjen.

Hvordan ødelegge en ethernet-kabel

  1. Dra den gjennom kabelsalaten, opp av skolesekken, eller noe så uskyldig som å «trekke kabel» fra A til B, og du kan banne på at den skjøre mothaka hekter seg borti noe.
  2. På grunn av materialtretthet som oppstår under selv ekstremt forsiktig bevisst bruk, blir mothaka løsere og løsere, og bare må knekke en gang. På bildet til høyre, er den midterste (blå) pluggen offer for ekstremt forsiktig bevisst bruk i snart et år, og synger på siste verset. Man kan ane en sprekk i det svake punktet.

En konsekvens av termofysikkens andre lov er at kabler blir til kabelsalat. Kan det ha vært det de tenkte på, de som fant opp RJ45? For størrelsen på krok-åpninga passer perfekt til diameteren til en typisk ethernet-kabel…

Den knekte enden kan du, hvis du er heldig, klare å bruke; du kan for eksempel holde den på plass i en veggkontakt ved å mose et bordbein inntil.

Hvordan RJ45 burde være

  1. Snu mothaka motsatt vei, så den slipper å være krok.
  2. La en lengre del av mothaka få bøye seg, ikke bare i ett (svakt) punkt.
  3. Lag mothaka av metall, takk. Det er den verd.

Ikke sånn. Rød ring markerer svakt punkt.
Men sånn. Svart U-formet metallspenne, delvis stukket inn i et spor i plasten.



Du trenger hvertfall ikke krok-funksjonaliteten til RJ45.

Fisk i fjæra

Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Andreas Nordal den 26. mars 2011 kl 22:53:20; Kommentarer: 0

Jeg kom i skade for å lage en film. Den heter «Fisk i fjæra». Den er i samme sjanger som Nattkjole med urin og Hatten är din. Jeg håper ingen blir provosert av den.

Det jeg har gjort er å legge på norsk tekst på en somalsk musikkvideo. Ja, også litt grafikk da.

Bare så det er sagt, så er det faktisk mulig å redigere film på Linux også. Det var ikke fryktelig vanskelig. Jeg brukte disse programmene:

Krita var egentlig uegnet til mitt formål, som var å gjøre bakgrunnen av grafikkbildene gjennomsiktig. Det hadde vært 100 ganger lettere hvis «inverter utvalg»-funksjonen hadde funka. Jeg kunne sikkert brukt Gimp.

nerdMail v1.0.2 - Mailklasse med vedlegg

Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 18. juni 2009 kl 13:21:52; Kommentarer: 3

nerdMail v1.0.2 - mailclass with attachments

Ettersom jeg ved gjentatte ganger har måtte sende epost med mine PHP-skripts, så bestemte jeg meg til slutt for å skrive en klasse for å gjøre hverdagen enklere. Jeg skrev den i hovedsak for å selv spare tid, men jeg tenkte også på andre da jeg skrev klassen; at den er brukervennlig. Klassen er ikke kun for å sende vanlige tekstepost, du kan også sende eposten som html, eller sende både en tekst- og htmlversjon. Den har også støtte for alle typer vedlegg, flere mottakere (også cc og bcc), en kraftig emailverifisering, anti-injectionfunksjon og det er enkelt å legge til/modifisere headere i eposten.

Etter å ha blitt fornøyd med førsteutkastet, så spurte jeg om tilbakemelding på Norsk Webforum. Der fikk jeg god konstruktiv kritikk og etter flere endringer virket det som koden er stabil og brukerne fornøyde. Så da lanserte jeg den som versjon 1.0.

Trykk her for å se kildekoden
Trykk her for å laste ned kildekoden (zip)

Lisens

Alle har lov til å bruke den til hva dere vil uten å gi meg creds, men dere har ikke lov til å oppgi koden som egen. Det betyr at den er OpenSource, at dere kan bruke den i alle slags prosjekter og hva en nå dere måtte ønske å benytte den til. Unntaket er at dere ikke har lov til å si at dere skrev den originale klassen (blir litt drøyt å kalle det kjernen) og dere har ikke lov til å selge koden individuelt. Altså dere kan selge systemer som benytter klassen, men å selge selve klassen som et eget produkt er forbudt.

Ved å bruke koden godtar du at jeg ikke tar noe ansvar for og gir ingen garanti for andres eller egen bruk av koden. Jeg tar ikke på meg noe ansvar og skal ikke bli beskyldt om koden på et mystisk vis skal skape noen form for skade, feilmeldinger eller om den simpelthen ikke virker. Dette sier jeg ikke fordi koden er farlig, men kun for å fraskrive meg alt ansvar.

Dokumentasjon

Hent inn klassen og sett standard variabler require_once("mail_class.php");
$mail = new nerdMail;

$mail->subject = "The New PHP Mail"; // Meldingens emne, ikke obligatorisk
$mail->sender = "Nerdvar <no-reply@nerdvar.com>"; // Avsender, kan også kun være en epostadresse
$mail->returnPath = "bounce@nerdvar.com"; // Ikke obligatorisk, lurt for å ikke bli kategorisert som spam

Legg til mottakere $mail->addMail("to", "enfyr@domene.com"); // Vanlig mottaker
$mail->addMail("to", "enannenfyr@domene.com", true); // Enda en mottaker med epostverifisering, returnerer false om ugyldig
$mail->addMail("cc", "kopi@domene.com"); // Legg til en kopimottaker
$mail->addMail("bcc", "blindkopi@domene.com", true); // Verifiser epost og legg til en blindkopimottaker, returnerer false om ugyldig

Definer epost body (meldingen), html eller text må defineres (kan også være begge). $mail->text = "Hei\n\nAt du ser dette betyr at din epostklient ikke støtter eller har deaktivert html. Det var synd!\n\nJaja, du får ihvertfall eposten i klartekst og kanskje en link til online-versjon\n\nHils!";

$mail->html = "Din klient støtter HTML! Her kan du legge inn alle mulige HTML-koder...";

Legg ved noen vedlegg (attachments) og endre noen headere: $mail->attach("mockup.jpg", "image/jpeg");
$mail->attach("http://no.php.net/images/php.gif", "image/gif");
$mail->attach("myapp/readme.txt"); // Om du ikke definerer metatype (filtype) blir den satt til application/octet-stream
$mail->attach("myapp/readmetoo.txt", "text/plain", BIT7); // Om du ønsker BIT7-enkoding på attachment istede for base64, unormalt
/* Har valgt å bruke url istede for noe annet, da fungerer den på både å legge til nyopplasta filer og eksisterene filer */

//Modifiser noen headere
$mail->addHeader("Message-Id", "kodenr@mittdomene.com");
$mail->addHeader("List-Unsubscribe: <http://dittdomene.com/unsubscribe.php>");
/* Denne funskjonen vil også overskrive de standard headerne som blir satt av klassen om du definerer de med addHeader
Standard definerte headere er: mime-version, content-type, from, reply-to, cc, bcc, to (De fem siste blir satt av tidligere nevnte funskjoner) */

Send eposten: $mail->send(); // Returnerer true / false

Tilleggsfunksjoner $mail->parseMail($email);
/* Kan også brukes slik nerdMail::parseMail($email) (om du ikke har satt $mail) Den tar både "dittnavn@domene.no" og "Ditt Navn <dittnavn@domene.no>" Den sjekker eposten med regExp og sjekker om mailserveren "domene.no" eksisterer Fin til å bruke feks i et kontaksskjema hvor avsender skriver inn sin epostadresse */

$mail->antiInjection($field);
/* De som har erfaring med å sende mail fra PHP vet at det er en fare ved iputfelter som inkluderes i mailen. Om man ikke sjekker dette kan andre bruke ditt simple epostskjema til å spamme andre. Denne funskjonen sjekker om noen prøver dette. Burde settes på input subject, input eposter og evt. input headerinformasjon. Kan også brukes slik: nerdMail::antiInjection($email) (om du ikke har satt $mail)

Gir true hvis injectionforsøk blir oppdaget */

Når skal Israel gjøre dette?

Tema: Diverse; sjanger: Tullprat
Skrevet av Andreas Nordal den 6. januar 2009 kl 17:22:26; Kommentarer: 0

illustrasjon av berlinmurens fall
Når skal Israel rive muren? Illustrasjon: Berlinmurens fall.

Fredsbygging handler om å rive murer, bygge broer og grave tuneller. Dette ble ettertrykkelig demonstrert 9. november 1989 med rivingen av Berlinmuren. Rivingen var nødvendig for avslutningen av den kalde krigen. Ulikt Øst-Tyskland, som murte seg selv inne, er palestinerne på Gaza-stripen murt inne av Israel. Situasjonen minner kanskje mer om sør-afrikansk apartheid.


Palestinerne har ikke noe valg

I takt med at israelske bosetninger beslaglegger stadig mer palestinsk territiorium og forsvares med overlegen militærmakt, blir det klart for palestinerne at israels apartheid ikke er noen langsiktig god løsning for dem. Og er det noe Israel bør forvente av et okkupert folk, så er det terroraksjoner. Bare tenk hva norske krigshelter gjorde for Norge da Norge var okkupert, og hvordan de nå blir hedret i filmen «Max Manus». La meg sitere Inga Marte Thorkildsen og Jens Stoltenberg fritt etter hukommelsen: "En okkupert nasjon kan ikke likestilles med okkupasjonsmakten." og "Israel har ansvaret for å stoppe krigen som pågår i disse dager."


Øyne og tenner

Midtøsten ligger i et kulturelt og geografisk veiskille. I områdene omkring oppsto de første sivilisasjonene vi kjenner til. Da de møttes i midten, kriget de. Jeg nevner i fleng: egypterne, sumererne, babylonerne, assyrerne, hetittene, fønikerne, semittene, grekerne, perserne. I disse sivilisasjonene ble vår skrift, historie og kultur i sine tildligste former skapt. Fra de 3 monoteistiske religionene kjenner vi uttrykket "øye for øye, tann for tann". Alle 3 har tilknytning til Jerusalem i Israel, stridens kjerne, eller midten av midtøsten om du vil.

Til Israels forsvar nevnes det at "Terrorgruppen Hamas bruker sivilbefolkningen som skjold" og "Israel har rett til å forsvare seg". Men så er det vel slik at terrorister, geriljakrigere o.l. ofte ER mer eller mindre sivile helter som gjør sitt beste for folket. Kan de beskyldes for det? Begge parter kan i alle fall beskyldes for unødvendig bruk av makt og å provosere motparten som om det var for krigens egen skyld. At det har vært krig i Israel siden homo sapiens vandret ut av Afrika og inn i midtøsten for kanskje noe sånt som 100 000 år siden er en sannhet med få modifikasjoner. Hvis ikke partene kan slutte å unngjelde, vil de måtte holde på til det ikke er flere øyne og tenner igjen.

Netthandel; tenk og spar 2790!

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 1. august 2008 kl 18:34:26; Kommentarer: 0

De som kjenner meg godt vet hvor glad jeg er i animasjonsserien "The Simpsons" og etter flere år som fan, bestemte jeg meg for å kjøpe sesongene. Ideen fikk jeg fra noen år tilbake, da Elkjøp annonserte et tilbud. Mener å huske at det var sesong 1 til 7 for ca. 1500 NOK. I dag (01.08.08) er det gitt ut 10 sesonger i Norge, nummer 11 ventes å komme i oktober. Jeg gikk på jakt for å finne den billigste prisen for disse totalt 39 DVDene, og det jeg fant var sjokkerende. En massiv prisforskjell og at selveste Kelkoo ikke er noe å stole på!

Lefdal best i testJeg valgte å se på nettsidene til disse tre forhandlerne: Platekompaniet, CDON.COM, Lefdal og dvdhuset. Jeg tok også en titt hos Kelkoo for så finne ut hva de mener er billigst.

Platekompaniet hadde alle DVDene til kr. 3220 pluss kr. 30 i frakt
CDON.COM manglet sesong 5 og 7, men totalt for alle de andre var kr. 2173, fri frakt
Lefdal hadde alle DVDene og ble BEST I TEST med kr. 150 pr. sesong og gratis frakt, altså kr. 1500!
dvdhuset.no hadde alle DVDene, men taper denne testen. Prisen ble kr. 4290, pluss kr. 42 i frakt. Det lukter vondt på lang vei!

Som sagt så sjekka jeg også ut Kelkoo, siden som søker gjennom en haug av nettbutikker etter varen du ønsker, og som viser deg hva som er billigst. Kelkoo har fått et godt rykte på seg, men i dag skuffet de meg. For det første så fant den ikke halvparten (nr. 3, 4, 7, 8, og 9) av sesongene i det hele tatt, og prisen på de gjenværende (hvor jeg valgte billigste alternativ) ble kr. 1639! Enda en nedtur er at de sesongene den fant var for det meste fra forskjellige butikker, med frakt, og noen av boksene var feil region (funker ikke på alle norske spillere og mangler norsk undertekst)!

Poenget med denne artikkelen er å få leserne til å åpne øynene. Kun ved å sjekke noen flere nettsteder, så kan en spare masse! I dette tilfellet, hele 2790,- (billigst i forhold til dyrest)! Og det er ikke kun DVDer, eller samlekolleksjoner dette gjelder. Det gjelder alt! Sjekk feks. ut finn.no, der kan du finne eksklusive varer som gis bort gratis! Det første er ikke alltid det beste, og fort er gæli!

Få produkter gratis, hva med en barbermaskin?

Tema: Diverse; sjanger: Tullprat
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 15. juli 2008 kl 20:39:04; Kommentarer: 0

Buzzador er en internettjeneste jeg har vært medlem av i noen måneder nå. Prinsippet er veldig enkelt; du får et produkt og i gjengjeld forteller du venner om det og leverer en rapport om hva du synes om produktet. Ingen lang tekstrapport, kun noen få klikk og så er det gjort. Du får produkter som dagligvarer, godteri, barbermaskiner, strykehjern, dyremat, ja egentlig alt mulig på markedet. Jo lengre du har vært medlem, desto bedre produkter får du teste. Man får også teste produkter før de kommer ut i butikkene, og da er man før alle andre. Det er en billig pris for masse stæsj og best av alt, det er helt GRATIS! For mer info kan du sjekke Buzzador.com, eller for å registrere deg trykker du her!

Det siste produktet jeg fikk teste var en Philips Nivea for Men HS8040-barbermaskin. Det er det nyeste innenfor barbermaskinteknologi, som gjør at en beroliger huden og tilfører den fuktighet mens en barberer seg. Philips Nivea For Men HS8040 BarbermaskinDet er Philips og Nivea For Men som har slått seg sammen for å produsere en barebermaskin med det beste innenfor teknologi og hudekspertise. Barbermaskinen har tre uavhengige og bevegelige skjærehoder med presise kniver som følger automatisk alle konturene i ansiktet. Nivealotionen er beriket med vitaminer og kamille. Dette for å både beskytte og tilføre huden fuktighet mens en barberer seg.

Barbermaskinen fungerer slik at en har to knapper. Den ene er av/på-knapp og den andre for å få ut en mengde lotion. Man starter å barbere seg med sirkler og så påfører en lotion til det føles behagelig. Det gir en glatt og tett barbering. De tre skjærehodene kan enkelt fjernes, for å så sette på en trimmer som følger med. For å fylle på med lotion så er det patronsystem som gjør dette såre enkelt. En finner fram og åpner tuben med lotion, deretter fører man tubens tut inn i påfyllingshullet bak på barberingsmaskinen. Etter to-tre pump så er barbermaskinen fyllt. Barbermaskinen har ikke noe kammer for skjegg, det er lotionen som fanger opp det løse skjegget og rensingen av barbermaskinen skjer raskere. En skyller skjærehodene under vann i 30 sekunder etter barbering. Barbermaskinen er også vanntett, dvs. at den kan brukes i dusjen! For mer informasjon om barbermaskinen kan du trykke her.

Jeg personlig har aldri hatt glattere hud i fjeset enn etter en barbering med maskinen, den er også presis og fjerner alt hår. Jeg var tilhenger av høvel, men den tiden er omme. Jeg sparer også masse tid på å bruke maskinen fremfor høvel. Jeg er storfornøyd! Det eneste negative er at jeg synes det kommer litt vel lite lotion ut når man trykker på lotionknappen, en ender opp med å trykke hauger av ganger.

Annen interessant barbermaskinfakta (gjelder dagen innlegget ble skrevet):

Fakta er hentet fra Buzzadors kampanjeinformasjon

Om du har en mening/kommentar om barbermaskinen eller buzzador, vennligst kommenter innlegget!

I tillegg til barbermaskinen har jeg også fått teste ketchupen Iduns utvalgte, og Pedigree Better by Nature dyrefôr. Hvilke produkter du får teste kommer ann på din status og informasjon om interesser du gir Buzzador under registrering. Vil du bli en buzzador og få gratis produkter? Trykk her!

Minner fra krigen

Tema: Diverse; sjanger: Artikler
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 14. juni 2008 kl 13:18:49; Kommentarer: 1

Hovard Magnus HalvorsenTil minne om Hovard Magnus Halvorsen (21.12.1935 - 12.08.2005)

Dette er teksten min farfar skrev da han fortsatt var i live. Teksten skildrer hvordan barndommen kunne være under Tysklands okkupasjon av Norge. Hovard var veldig ung da hendelsene skjedde, og teksten ble skrevet mange år etter hans barndom. At han husket dette så godt, viser kun hvor stor innvirkning hendelsene hadde på hans liv, og andre barn som levde på den tiden. Teksten fikk jeg utlevert for flere år siden, men det var da jeg arvet hans datamaskin at jeg fikk tak i kildefilen. Nå publiserer jeg den for å minne min dypt savnede farfar.

Jeg var knapt 4 ½ år da krigen kom til Norge. Det eneste jeg husker fra den første tiden var panikkdagen den 10. april. Det gikk rykter om at Oslo skulle bombes av engelskmennene, og nesten alle som bodde i indre Oslo flyktet over hals og hode ut av byen. Vi bodde på Korsvoll (Aker dengang) som nærmest var å betrakte som landet. Mange flyktet derfor ikke lengre enn dit. Jeg husker litt vagt at både i stua og på kjøkkenet var det fullt av fremmende mennesker som lå på flatseng på golvet. Jeg husker også at vi på sommeren en gang måtte innlevere radioapparatet (som vi aldri så noe mere til).

Det var stadig frykt for bombeangrep fra de alliertes side. Vi ble strengt passet på av politiet at blendingsgardinene var ordentlig på plass. Vi fikk innredet et tilfluktsrom i kjelleren med sandsekker foran kjellervinduene og installert vedovn da krigsvinterne var svært kalde. Rett som det var ble vi vekket opp om nettene av luftvernsirenene og måtte komme oss ned i kjelleren. Vi bodde ikke så langt fra Korsvolltoppen der tyskerne hadde et av sine største kanonbatterier. Vi barna skalv av redsel når skytingen var på sitt verste. Heldigvis var det ikke så mange bombeangrep, jeg kan selv bare huske da Victoria-terasse ble bombet og det var om dagen. Jeg kan ennå huske et fly som var truffet fløy over Korsvoll med røyk etter halen og inn over Nordmarka.

Det ble etter hvert mangel på klær, mat og brensel. I og med at vi bodde i et villastrøk med ganske stor hage ble det til at vi dyrket noe mat selv. Gressplener ble spadd opp og det ble i hovedsak dyrket poteter, kålrot og gulrøtter, da dette kunne oppbevares i kjelleren til langt ut på vinteren. Noe frukt og bær hadde vi også. Blåbærene fikk ikke stå i fred i skogen som nå og vi var ofte i «krig» med «bykjerringene» som kom og forsynte seg med de bærene som vi mente var våre. Vi dro også på tur inn i Nordmarka på telttur i helgene for å plukke bær. Sommeren 1942 ble jeg med pappa til Svendsenga ved «Stilla», Akerselva for å hente våre to første kaniner. Min søster og jeg ble svært glade i disse og var nærmest utrøstelige når disse ble slaktet. Etter hvert fikk vi mange kaniner og forstod at disse også skulle bli mat. Høner hadde vi i kjelleren og det ble bygget et lite grisehus der vi hadde en gris sammen med min onkel. Det var ille når grisene skulle slaktes, de skrek jo så fælt. Men etter den var slaktet måtte vi hjelpe til med røre rundt i blodet. Alt på grisen måtte tas vare på og brukes.

Klær var det også lite av og gamle klær ble sprettet opp, vrengt og sydd om på nytt. Helst var det oss ungene som fikk omsydd klær etter foreldrene. Nesten alle varene vi skulle kjøpe var rasjonerte og vi måtte levere merker når vi var ute og handlet. Det var den gang liten forskjell på folk i klesveien. De som hadde nok penger kunne få kjøpt noe på svartebørs, men stort sett var alle like. Ikke så mye merkeplagg dengang, alle gikk med en lapp både her og der. Men mødrene satte sin ære i at klærne skulle være hele og rene. Vi hadde ikke vaskemaskin da og alle klærne ble kokt i bryggerpanna og vasket i bryggerhuset, men det var også mangel på ved. Vinteren 1944/45 husker jeg spesielt. Russiske krigsfanger var utkommandert til å hugge i skogen utenfor der vi bodde. Faren til en kamerat av meg laget kjelker til oss begge av noen gamle ski. Vi slet hver ledige stund så lenge hogsten varte, med å sanke kvist og topper fra grantrærne som kunne brukes som brensel under bryggepanna. Det var et tungt arbeid. Snøen var dyp og kunne enkelte steder nå oss helt til livet. Selv om vi selv ikke hadde så mye mat hendte det at vi fikk smuglet noen brødskiver til russerne, spesielt godt mottatt ble en eske heimavla tobakk. Som takk fikk vi fiske- og fuglefigurer som russerne hadde skåret ut av trevirket.

Jeg begynte på Tåsen skole i 1942, men i 1944 ble skolen okkupert av tyskerne. Den første tiden hadde vi ingen skolelokaler og hadde en kortere tid omgangsskole hjemme hos hverandre. Men etter hvert fikk de tre yngste klassetrinn innredet klasserom på Bakkehaugen hovedgård (de eldre klassetrinn ble sendt til Blindern). Vår klasse holdt til i et ominnredet fjøs. Stua som engang var bebodd av Hans Nilsen Hauge, ble også tatt i bruk. Alle klasserommene var vedfyrte. Ofte var en klassekamerat og jeg tidlig ute og hjalp til med å kjøre veden på en kjelke til de enkelte skolebygninger. Der fyrte vi opp i klasserommene før de andre kom på skolen.
Etter hvert fikk vi svenskesuppe og tran på skolen. Alle hadde med seg en «håndarbeidspose» med en seikakeboks og skje.
Etter krigen flyttet vi tilbake til Tåsen.

Om sommeren ferierte vi som oftest hos pappas familie i Svelvik, men sommeren 1943 var pappa og jeg på ferie på Liggeren i Nordmarka hvor vi hadde noen uforglemmelige fisketurer (senere har det kommet fram at pappa lå i dekning for tyskerne og at jeg var med som skalkeskjul). Tidlig om morgenen den 31.08.1943 ble vi vekket av et forferdelig bråk. Det ble sparket hull i ytterdøra og flere skrek på tysk. Det var Gestapo som kom på besøk. Min onkel som bodde i 1. etasje låste opp, og noen tyskere stormet opp trappa til annen etasje med våpen i hånd. Pappa ble tvunget opp mot veggen i kjøkkenet med armene i været og en maskinpistol i ryggen. Mamma, min søster og jeg ble jaget ned til min onkel og tante. Da vi kom ned så vi at også min onkel og en bror av min tante sto opp langs veggen med armene i været, passet på av en tysker med pistol. Etter et par timer med ransaking fra loft til kjeller så vi fra vinduet at pappa ble kjørt bort i en bil. Det var siste gangen vi så ham. Ca 2 måneder senere ble vi vekket av to av pappas onkler som kunne fortelle at de hadde lest i dagens avis at pappa var dømt til døden og skutt.

I desember 1943 ble jeg operert på Wergelandsveiens klinikk ved Slottsparken. Jeg skulle vært sendt ut av sykehuset lørdag den 19, men på grunn av feber måtte jeg bli over helgen. Søndag den 20. smalt det. Mamma og noen i familien hadde vært på besøk i visittiden for å gratulere med 8 årsdagen. Ikke lenge etter visittiden under middagen kom et stort smell, det virket som om jorda hevet seg og opp kom et stort flammehav. Middagstallerkenen for ut på gulvet. Alle vinduer, og alt som var av glass ble knust. Selv om jeg hadde gips på begge beina måtte jeg på egenhånd komme meg ned i kjelleren. Der satt vi til langt på kvelden og det var stadige eksplosjoner. Ingen visste noe og alle trodde det var engelskmennene som bombet Oslo. Senere viste det seg at en ammunisjonsbåt i Filipstad hadde eksplodert. Ut på kvelden ble jeg kjørt hjem av sivilforsvaret. Selv om jeg var svært redd ble jeg litt stolt da jeg fikk låne hjelmen til en av de fra sivilforsvaret.

I 1944 kom jeg med i Tåsen guttekorps. Vi øvet i noen lokaler over Tåsen S.lag. Lang vei, over 3 km å gå for å komme på øvelse, og det var skummelt å gå på veien om kvelden vinterstid uten gatebelysning. Veien hjem gikk forbi Tåsentoppen der tyskerne holdt til, og det hendte vi ble anropt og stoppet.
Tyskerne holdt enkelte ganger øvelser i boligområdet på Korsvoll og det hendte at vi ble vekket at de lå ved hushjørnene og skjøt på hverandre. Riktignok med løsammunisjon (trepropper). Noen ganger fant vi hele patroner. De litt eldre gutta tok ut kruttet og blandet dette med svovel. Blandingen ble dyttet ned i en stabbursnøkkel, deretter en spiker festet til en hyssing og ble smelt av ved at spikeren ble slengt mot en vegg. Det gikk som oftest bra, men noen mistet en finger eller fler.
Vi hadde kanskje ikke så mange lekemuligheter som nå, men vi hadde ballspill, hinket paradis og hoppet tau. Det var populært å vippe pinne, en lek som synes å ha blitt helt glemt. Om sommeren laget vi indianerlandsbyer med barhytter, og var det fint vær var vi på «Stilla» (badeplass ved Akerselva) hvor vi badet, spilte kort (spardam). Brødskiver og saft hadde vi med oss. Ellers fulgte vi med når de store gutta kastet på stikka, eller kappet land.
Om vinteren var vi ofte på ski. Vi bygget oss mindre hoppbaker og slalomløype.

Den 7. mai 1945 skulle kameraten min og jeg på korpsøvelse. Men da vi kom på øvelsen fikk vi beskjed om at denne var avlyst; Det var fred (tyskernes kapitulasjon skjedde først dagen etter, 8. mai)! På veien hjem ble de første flaggene heist. Hjemme fant vi fram våre egne flagg, vi hadde jo gått illegale 17. mai tog hvert år under krigen, riktignok ute på en skogsvei og inne blant husene. En nabo hadde fått gjemt bort sitt radioapparat. Alle i nabolaget samlet seg der og min bestemor laget en stor bolle med eggedosis. Den første fredsfest av mange, men med et stort savn.

- Morfar

TV Nerd - episode 1

Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 24. mai 2008 kl 11:06:41; Kommentarer: 4

Nerdvar har nå utviklet seg til å begynne å bruke et nytt type medium, nemlig nettv! Vi har lenge hatt mappa media med morsomme filmer, lydklipp og andre mediarelaterte filer. Så nå ønsker vi å dele litt av vår gale hverdag med dere, og dermed har vi TV Nerd. Orddelingsfeil? Nei, navnet "TV Nerd" er 100% bevisst. Kun et lite ordspill.

Tema for episode 1 er raresykkel. Den illustrerer blant annet martin sine sykkelferdigheter på bakhjulet (steiling), og hva du kan ende opp med hvis du bygger om en gammel sykkel til noe helt unikt. Sykkelen er bygd av Andreas, Martin, og Stig. Det er Martin og Stig som har filmet. I tillegg har Stig laget introen, redigert, konvertert, og publisert filmen på nerdvar. Takk til DVSDAARTIST for å ha laget sangen Just Dance with Me, som vi bruker i filmen. Den er hentet fra Newgrounds.

Håper dere liker vår debutepisode:

For de som liker å lagre filmen:

Nå har vi fiksa gjestebok

Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 3. april 2008 kl 21:18:26; Kommentarer: 2

Mitt forrige nettoppdrag krevde en gjestebok. Istede for å bruke andres koder, bestemte jeg meg for å lage en fra bunn av. Da er det mange som sikkert vil si: "Hva er poenget med å lage det fra bunn av, når det finnes mange gode løsinger der ute"? Jeg er enig i at det er litt teit å finne opp hjulet på nytt, men når man har lagd noe fra grunnen av så kjenner man koden som sin egen bukselomme. Det gir meg mye mer kontroll, og det blir en lettere oppgave å tilpasse og forbedre koden til senere bruk.

Dermed endte det opp med at jeg lagde min egen, som jeg kan bruke så mange ganger jeg vil med god samvittighet! Gjesteboka på nerdvar er kommet for å bli, og vi blir selvfølgelig glade for ris/ros. Vi er derimot ikke så glad i prud-meldinger, og spam. Sikkerhetsspørsmålet er lagd for å kunne stoppe akurat dette.

Om jeg noen gang vil legge ut kildekoden til gjesteboka for nedlastning er for tiden usikkert. Det vil kreve en del modifikasjon av koden, og tid jeg er ganske sikker på at jeg ikke har. Jeg har et stort prosjekt på gang nå, og rett etter det skal jeg i førstegangstjeneste.

Gledelig eksamenstid!

Hvordan være en demotiverende leder

Tema: Diverse; sjanger: Artikler
Skrevet av Andreas Nordal den 16. juli 2007 kl 17:34:08; Kommentarer: 2

I løpet av et år under en litt vanskelig sjef i militæret, har jeg notert hva denne sjefen gjør som plaget meg. Basert på dette har jeg lagd en liste som mer generelt dekker de viktigste aspektene. I samarbeid med en medarbeider har vi diagnosert denne sjefen som demotiverende. Denne lista kan dermed ses på som en oppskrift på hvordan man blir en demotiverende leder. Jeg håper den kan være en tragikomisk påminnelse til hjelp for alle som vil oppleves som gode mennesker.

Hvordan være en demotiverende leder:

Nyttige orientalske middagsretter