Forsida

Temaer

Sjangere

» Arkiv

mp3 skader musikken din

Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 22. november 2009 kl 01:00:48; Kommentarer: 4

Dette skjer med musikken din når du lagrer den som mp3: Forskyvning fra starten og pause i overgangen mellom sangene. Det er lett å se og lett å høre!

Ryktene skal ha det til at det i praksis er vanskelig å høre kvalitetsforringelsen som oppstår når man lagrer lyd i mp3-formatet. De som mener dette har tydeligvis ikke tatt i betraktning mp3-formatets akilleshæl. Hvis du tester dette selv, tror jeg du vil være enig med meg i at man skal være 100% døv for å ikke høre forskjellen. Jeg forutsetter da at mp3-dekoderen ikke prøver å maskere problemet ved å mikse overgangene sammen.

Slik testet jeg

Kjøpte Goliath 12 på CD.
Rippet hvert spor av CD-en til FLAC.
Hentet ut slutten av spor 8 (Rank1 - It's up to you) og starten av spor 9 (Thrillseekers - Synaesthesia) med Audacity og lagret som 8.wav og 9.wav.

lame -b 128 -f 8.wav -o 8.mp3
lame -b 128 -f 9.wav -o 9.mp3
oggenc -q -1 8.wav -o 8.ogg
oggenc -q -1 9.wav -o 9.ogg

Satte sammen 8.wav og 9.wav i Audacity. I et nytt stereospor under satte jeg sammen 8.mp3 og 9.mp3. Etikettesporet nederst markerer hvor mp3-filene skjøtes sammen. Skjermbildet ser du til høyre.
Zoomet inn på overgangen mellom 8.wav og 9.wav og Tok skjermbilde. Gjorde det samme med 8.ogg og 9.ogg. Disse skjermbildene la jeg oppå hverandre med det øverste vinduet gjennomsiktig, og tok skjermbildet FLACerBestOgVorbisErLikeBra.png.

Forklaring til bildene

Bildene er skjermskudd fra lydredigeringsprogrammet Audacity, og viser skjøten mellom 2 sanger i forskjellige lydformater. All lyd i denne testen er i stereo, det vil si at hvert par av det som kanskje likner på separate lydspor, egentlig henger sammen som ett stereospor, der øverste spor styrer venstre høyttaler. At de henger sammen er synlig i det høye bildet til høyre (som er snudd på høykant for å få plass). Stereosporet som her var øverst er originalen, mens mp3 var under (nå: venstre).

FLAC er best, men Vorbis like bra

Som bildet nedenfor viser, passer lydbølgene fra slutten av den første sangen sammen med lydbølgene til den neste. Jeg kan forsikre at det også hørtes slik ut, dvs. overgangen var umerkelig. Det gjelder både wav- og ogg-filene. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg omtaler wav som flac, men wav-filene er bare ekstrakter av flac-filene som jeg rippa. Siden det er kvaliteten vi snakker om, er disse formatene ekvivalente (Wav er ukomprimert og FLAC er en tapsfri kodek). Siden alt stammer fra flac-filene, kan jeg konkludere med at overganger mellom sanger blir perfekt bevart når man ripper en CD til FLAC.

overgang mellom 2 sanger, FLAC vs Vorbis

Nærbilde av overgangen, fra øverst til nederst:
Venstre kanal, FLAC
Venstre kanal, Vorbis
Høyre kanal, FLAC
Høyre kanal, Vorbis

Den store overraskelsen var Ogg Vorbis' overlegenhet over mp3. Mens mp3-filene ble kodet med 128 kb/s, noe som er ganske typisk, ble ogg-filene kodet med laveste kvalitetsnivå (-1), noe som resulterte i henholdsvis 54,4 og 56,2 kb/s. Ingen ville finne på å kode mp3 med så lav bitrate (bortsett fra youtube tenker jeg), og jeg skal innrømme at kvaliteten ble hørbart dårligere, men like fullt: Ikke en plancktid glipp i overgangen mellom sangene med Ogg Vorbis. Med tanke på at både Vorbis og mp3 bygger på diskret kosinustransformasjon, ble jeg litt overrasket, selv om alle vet at Ogg Vorbis er bedre enn mp3. Uansett er det viktigste for meg å unngå glipp i overgangen mellom sangene. Det er, i motsetning til all annen snikksnakk om lydkvalitet, så påfallende at man skvetter til selv om man ikke hører godt etter eller er i støyende omgivelser.

mp3-formatets akilleshæl

Tidspunkt for start og slutt er udefinert
Pre-ekko og post-ekko skaper grums henholdsvis på starten og slutten. Dette skyldes at komprimeringsalgoritmen, diskret kosinustransformasjon, ikke takler skarpe kontraster. Det er også derfor skarpe kontraster i et JPG-bilde blir grumsete.

Resultatet er at hele lydfila blir lenger enn den skulle vært, og at det er umulig å gjette presist hvor den egentlig skulle ha starta og slutta. Noen dekodere er bedre til å gjette enn andre; det som høres bra ut på musikkspilleprogrammet ditt, er kanskje noe annet for CD-brenneprogrammet for eksempel. Heldigvis for meg, gjettet Audacitys dekoder dårlig nok til at jeg fikk demonstrert fenomenet med disse bildene.

OPPDATERING 13. desember 2009 05:20
Fenomenet har (tydeligvis) ikke noe med bitrate å gjøre: Jeg ville undersøke hvordan mp3 med grisehøy bitrate takler overganger mellom sanger. Bitraten ble dessverre maksimalt 320 kb/s med lame (selv om jeg ba om 1000 kb/s). Den største filstørrelsen lame ville gi meg, fikk jeg med "lame --preset insane". Resultatet ble at med 320 kb/s mp3, fikk pre- og post-ekkoene stort sett så lave amplituder at de ikke syns på bildet (lavere enn et piksel), men like fordømt: Glippen i overgangen har akkurat like lang varighet.

Trykk på bildene nedenfor for å kikke nærmere på saken:

Derfor skal du rippe til FLAC

FLAC er tapsfritt, så ripper du en CD til FLAC, kan du trygt knekke den etterpå. FLAC tar vare på metadata, i motsetning til wav. Hvis tapsfri kompresjon ikke er tingen for deg, husk at alt (unntatt mp2) er bedre enn mp3. Som eksempel har jeg vist at Ogg Vorbis fungerer fortreffelig i overgangen mellom to sanger, mens mp3 er totalt udugelig på dette. Hvis du skulle finne på å brenne en lyd-CD, sørg for å bruke "disc at once"-modus (DAO), og ikke "track at once" (TAO). Det siste fører til 2 sekunders pause mellom hvert spor.

Varm anbefaling

Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 9. desember 2008 kl 22:11:07; Kommentarer: 0

Flere bilder

Hvilket dataprogram er det som lar deg reise hvor som helst i hele universet? Som simulerer universet i sanntid, fortid og framtid med realistiske 3D-modeller som er til å ta på? Og som attpåtil er fri (som fuglen) programvare med åpen kildekode. Celestia er obligatorisk for alle som er interessert i vårt kjære verdensrom. Det fungerer på Windows, Linux og Mac. Derimot er det en fordel å ha fungerende grafikkakselerasjon.

Vitenskap

Noe av det mest spennende med Celestia er at det inneholder ganske mye relativt ny kunnskap, som er litt på grensen av hva vi vet i dag. At det inneholder flere eksoplaneter enn våre 8 solsystem-planeter, sier vel litt. Når det er noe som mangler, og man ikke finner det blant de 15 gigabytene med tillegg som lastes ned separat, så er det sannsynligvis fordi vi vet for lite om det. Stjernene i Celestia er hentet fra Hipparcos-katalogen, som inneholder ca 120 000 stjerner. Denne katalogen er den eneste i sitt slag fordi avstandene til stjernene er målt brukbart nøyaktig. Hipparcos var en europeisk satellitt som målte avstanden til stjerner mellom 1989 og 1993 ved hjelp av parallaksemetoden. Dessverre kunne bare stjerner innenfor 16 000 lysår måles nøyaktig nok til å bli tatt med. Siden melkeveien er 100 000 lysår i diameter skulle man ofte ønske seg mer, men bevares, det er nok av plass i vårt nabolag av melkeveien.

Utfordringer

Å navigere i tre dimensjoner kan være utfordrende nok, særlig når man ikke er kjent med hvor stjernene ligger i forhold til hverandre. Det er flere måter å «jukse» på, for eksempel å velge et objekt og så trykke g (gå til) eller f (følg). Man velger et objekt ved å klikke på det eller å trykke enter, skrive navnet og trykke enter igjen. Hvis man derimot skal styre manuelt, bruker man a (akselerer) og s (stopp), svinger med piltastene og snur seg med musa. Akselerasjonen er som på en logaritmisk skala, så fart er ikke noe problem. Litt av moroa er at på avstand blir objektene først mindre, så mørkere og til slutt borte. Man kan øke og minske sikten med [ og ], men det er juks. Siden sola ikke er spesielt stor, er det veldig vanskelig å finne veien hjem uten å jukse hvis man kommer bort fra solsystemet. Det krever trening! Bare for å skryte vil jeg nevne at jeg har klart det fra 97,5 millioner lysår unna, mye lenger enn melkeveien er synlig fra.

Spektakulært

Vårt eget solsystem er naturligvis mest spektakulært. Surf på ringene til Saturn for eksempel. Hvis man ser nøye etter, skjønner man at Cassini har tatt til dels svært gode bilder av mange Saturn-måner, for eksempel Enceladus. Astroider med sære former blir man ikke lei av. Se om du kan finne den eneste asteroiden med måne. Det er selvfølgelig også gøy å finne eksotiske solsystemer. Bemerkelsesverdig mange av våre nærmeste stjerner er dobbeltstjerner. Prøv å finne solsystemet med 5 stjerner og se dem gå i bane rundt hverandre ved å skru opp tidshastigheten. Jeg skal innrømme at jeg tok i bruk Wikipedia for å finne solsystemet med 4 planeter. De fleste oppdagede eksoplaneter er gasskjemper større en Jupiter, se om du kan finne steinplaneten (som er litt omstridt fordi det også kan være en gassplanet). Sære solsystemer og små stjerner finner man bare i nærheten av sola. Prøv bare å finne solas nærmeste stjerne Proxima Centauri, den er så latterlig liten. Tilsvarende er de fjerneste stjernene ofte giganter og alltid enslige. Det sier litt om hva vi ikke har oppdaget.

Celestia er under utvikling, og har en hærskare av entusiastiske brukere. Se mer:

Det var jaggu på tide

Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 17. november 2008 kl 23:03:30; Kommentarer: 0

I dag slapp Adobe en 64-bitsutgave av Adobe Flash Player. Foreløpig kun for Linux og Solaris, og fortsatt på alfastadiet. Det skjedde ikke en plancktid for tidlig, dette er en bønn som vi Linux-brukere har mast kraftig om de siste 2-3 årene. I denne perioden har mangelen på en 64-bitsutgave vært et gjennomgangstema som har druknet det meste av annen kritikk fra Linux-hold, noe kommentarene på utviklerbloggen, vitner om.

Jeg måtte selvsagt prøve den straks med min Firefox 3.0.2, og kunne konstatere at:

Lyden virker ikke.
Jeg fikk spilt en snutt på nrk.no (ikke vanlig nett-TV) og en på youtube.
Fikk firefox til å krasje da jeg trykka på en film på digi.no

Testen ble gjort med Fedora 9 uten nspluginwrapper, og kjernen heter Linux 2.6.26.6-79.fc9.x86_64.

Jeg må innrømme at med de fordommene jeg har opparbeidet meg mot Adobe, kom nyheten som litt av en overraskelse. Senest i går lykkes jeg faktisk i et desperat forsøk på å sette sammen min egen 64-bitsversjon av det fordømte programmet vha elftoc og gcc. Det ble altså et 64-bitsprogram, men det funka selvfølgelig ikke, det skal ikke være så lett. Jeg er glad jeg slipper å tenke på dette mer.

Tro ikke at problemet har vært noen bagatell. For det første kan det være vanskelig nok å få 32-bitsprogrammet til å funke, selv for Linus Thorvalds, jeg har heller ikke klart det. For det andre er det såpass mange internettsider som forventer at man har denne ufrie 32-bits-programvaren, at det ikke er til å stikke under teppet og glemme. Man minnes på det hele tiden og man føler seg enten handikappet eller utstøtt av samfunnet. For det tredje er Adobe Flash Player det siste hinderet for mange Linux-brukere, ikke bare mot bruken av 64-bits-operativsystemer, men også den generelle programvarefriheten som vi Linux-brukere gjerne er tilhengere av (jeg har for eksempel bare 3 ufrie programmer på min bærbare datamaskin, nemlig bios, skjermkortdriver og nå Adobe Flash Player). Selv om det for andre operativsystemer kan være flere grunner til å holde seg til 32 bit en stund til, er det altså ikke det for Linux.

Tro ikke at problemet er løst. Problemet er egentlig at Flash-teknologien er ufri: Bare Adobe kan fikse den, ingen andre er i nærheten av å lage noe kompatibelt, og Adobe vil aldri klare på egenhånd den umulige oppgaven å gjøre den tilgjengelig for alle. Som standard er den altså helt uakseptabel. Like uakseptabelt er det å tvinge/forvente av folk å bruke akkurat Adobes produkt ved å knytte det til egne tjenester. På lang sikt vil bare åpne standarder få markedsaksept. Adobe står bak suksessrike åpne standarder som postscript og PDF, hvis Flash skal nå samme status uten å dø som en flopp, finnes det bare én vei å gå.

Når pakkehåndtereren er for dum

Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 6. november 2008 kl 21:00:42; Kommentarer: 0

Pakkehåndterere er noe de aller fleste brukere av Linux må forholde seg til. Disse programmene lever i sin egen verden, som er nokså forskjellig fra den virkelige. Som regel har hver Linux-distribusjon sin egen pakkehåndterer, de fleste er basert på et av 2 pakkeformat: RPM og DEB. Alternativet til å bruke pakkehåndterer er å laste ned og installere ting manuelt. Det er mange grunner til at dette ofte er vanskeligere på Linux enn Windows. Derfor vil man helst bruke pakkehåndtereren, bortsett fra noen ganger når man har helt spesielle normale behov. I praksis er distribusjonene som monoteistiske religioner: "du skal ikke ha andre pakkebrønner enn meg", og pakkehåndterere er som forrige president i USA: "enten er du med oss eller så er du mot oss". Å installere fra andre kilder straffer seg i form av pakkekonflikter. Det er jo ikke uvilje, bare en teknisk utfordring som er problemet. Men når systemet gir opp, og man begynner å lure på hvor dum det går an for en pakkehåndterer å bli, da er det dårlig menneske-maskin-interaksjon at disse programmene ikke gir mulighet for brukeren til å hjelpe, i det minste til å ta riktige beslutninger. For eksempel nytter det ikke å fortelle at en fil faktisk ligger på harddisken hvis pakkedatabasen sier at den ikke gjør det. Med forbehold om at noen pakkehåndterere er smartere enn andre, og at noen kan overstyres mer enn andre, vil jeg påstå at tendensen er representativ for alle pakkehåndterere jeg har prøvd.

Pakkehåndterere tror at

de vet bedre enn deg.
det er ingen ting du kan bidra med.
du aldri vil installere ting utenom pakkesystemet.
hver eneste avhengighet er like viktig (som at libraw1394 er dødsviktig selv om man aldri bruker firewire).
det er bedre å mislykkes totalt enn å mislykkes delvis.
det er så farlig å overskrive selv uviktige filer (manualsider o.l.).
det er nødvendig å avinstallere tusenvis av pakker som avhenger av den ene pakken man har til hensikt å reinstallere (men som typisk ikke kan reinstalleres på annen måte enn å fjernes og installeres igjen i 2 omganger som i mitt tilfelle).

Problemet mitt

Fedora er heldigvis flinke til å komme med oppdateringer, men de siste ukene har jeg slitt med å installere oppdateringer for KDE 4. Problemet er at kdebase avhenger av fila libraw1394.so.8 som ligger i pakken libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386, som ikke kan installeres på grunn av en pakkekonflikt:

package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64 (which is newer than libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386) is already installed

  file /usr/share/man/man1/dumpiso.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64

  file /usr/share/man/man1/sendiso.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64

  file /usr/share/man/man1/testlibraw.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64

  file /usr/share/man/man5/isodump.5.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64

Min løsning:

Jeg kunne selvfølgelig avinstallert versjon 2.0.0 av libraw1394 for så å installert versjon 1.3.0 som jeg trengte, men da hadde jeg måttet avinstallere 49 andre pakker som avhenger av dette biblioteket, deriblant KDE, antakelig hundrevis av megabyte med programvare som jeg måtte installert om igjen. Hvis jeg fikk valget mellom det, eller å bare tvinge installasjonen til å overskrive de 4 totalt uviktige manual-filene ovenfor, så hadde jeg så klart valgt det siste. Så dum er jeg ikke, men det er tydeligvis yum (Fedoras ugrafiske pakkehåndterer). Det er ikke noe problem for meg å slette disse filene, men tingen med pakkehåndterere er at det ikke hjelper så lenge det står i databasen at de er installert. Trikset var like enkelt som det var skittent:
rpm -e --justdb --nodeps libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64

Dette fjerner libraw1394-2.0.0 fra rpm-databasen, slik at de aktuelle filene nå kunne overskrives med libraw1394-1.3.0 i et nytt (og denne gang vellykket) forsøk på å oppdatere KDE. Det er et tankekors at disse systemfilene som liksom var så viktige bare ble overskrevet automatisk uten at jeg fikk vite det en gang nå som de ikke var oppført i rpm-databasen. At de stod i rpm-databasen kommer av at jeg har brukt en rpm-basert pakkehåndterer til å installere dem, det hadde de ikke gjort hvis jeg installerte dem manuelt. Hvem sier at filene til pakkehåndtereren er viktigere enn mine filer?

Netthandel; tenk og spar 2790!

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 1. august 2008 kl 20:34:26; Kommentarer: 0

De som kjenner meg godt vet hvor glad jeg er i animasjonsserien "The Simpsons" og etter flere år som fan, bestemte jeg meg for å kjøpe sesongene. Ideen fikk jeg fra noen år tilbake, da Elkjøp annonserte et tilbud. Mener å huske at det var sesong 1 til 7 for ca. 1500 NOK. I dag (01.08.08) er det gitt ut 10 sesonger i Norge, nummer 11 ventes å komme i oktober. Jeg gikk på jakt for å finne den billigste prisen for disse totalt 39 DVDene, og det jeg fant var sjokkerende. En massiv prisforskjell og at selveste Kelkoo ikke er noe å stole på!

Lefdal best i test Jeg valgte å se på nettsidene til disse tre forhandlerne: Platekompaniet, CDON.COM, Lefdal og dvdhuset. Jeg tok også en titt hos Kelkoo for så finne ut hva de mener er billigst.

Platekompaniet hadde alle DVDene til kr. 3220 pluss kr. 30 i frakt
CDON.COM manglet sesong 5 og 7, men totalt for alle de andre var kr. 2173, fri frakt
Lefdal hadde alle DVDene og ble BEST I TEST med kr. 150 pr. sesong og gratis frakt, altså kr. 1500!
dvdhuset.no hadde alle DVDene, men taper denne testen. Prisen ble kr. 4290, pluss kr. 42 i frakt. Det lukter vondt på lang vei!

Som sagt så sjekka jeg også ut Kelkoo, siden som søker gjennom en haug av nettbutikker etter varen du ønsker, og som viser deg hva som er billigst. Kelkoo har fått et godt rykte på seg, men i dag skuffet de meg. For det første så fant den ikke halvparten (nr. 3, 4, 7, 8, og 9) av sesongene i det hele tatt, og prisen på de gjenværende (hvor jeg valgte billigste alternativ) ble kr. 1639! Enda en nedtur er at de sesongene den fant var for det meste fra forskjellige butikker, med frakt, og noen av boksene var feil region (funker ikke på alle norske spillere og mangler norsk undertekst)!

Poenget med denne artikkelen er å få leserne til å åpne øynene. Kun ved å sjekke noen flere nettsteder, så kan en spare masse! I dette tilfellet, hele 2790,- (billigst i forhold til dyrest)! Og det er ikke kun DVDer, eller samlekolleksjoner dette gjelder. Det gjelder alt! Sjekk feks. ut finn.no, der kan du finne eksklusive varer som gis bort gratis! Det første er ikke alltid det beste, og fort er gæli!