Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 7. oktober 2011 kl 18:13:45; Kommentarer: 0
Hvis korrupsjon i filsystemet skyldes maskinvarefeil, så vil fsck gjøre vondt verre. Det er min erfaring etter å ha mista 1,4 TB.
Fsck er programmet som skal «fikse» eventuelle feil i filsystemer, typisk i det man skrur en datamaskin på. Det skumle er at fsck er et idiotisk program som har 0 forutsetning for å gjøre de riktige valgene. Tenk deg et stavekontrollprogram som bare sletter alle setninger som ikke er grammatisk korrekte. Før du slipper fsck løs på livsverket ditt, bør du være sikker på at det er feilfritt...
Jeg har en feil i SATA-koblinga mellom harddsik og hovedkort. Det hjalp ikke et fnugg å ha RAID1, for feilen skjedde selvfølgelig samtidig for koblingene til begge harddsikene, eller mer sannsynlig, at det fins en felles komponent på hovedkortet som kunne svikte. Det er statisk redundans i praksis, det.
Smartctl avslører feilen. Utklipp (min utheving):
ID# ATTRIBUTE_NAME FLAG VALUE WORST THRESH TYPE UPDATED WHEN_FAILED RAW_VALUE 1 Raw_Read_Error_Rate 0x002f 200 200 051 Pre-fail Always - 0 3 Spin_Up_Time 0x0027 147 145 021 Pre-fail Always - 9633 4 Start_Stop_Count 0x0032 100 100 000 Old_age Always - 32 5 Reallocated_Sector_Ct 0x0033 200 200 140 Pre-fail Always - 0 7 Seek_Error_Rate 0x002e 200 200 000 Old_age Always - 0 9 Power_On_Hours 0x0032 073 073 000 Old_age Always - 19734 10 Spin_Retry_Count 0x0032 100 253 000 Old_age Always - 0 11 Calibration_Retry_Count 0x0032 100 253 000 Old_age Always - 0 12 Power_Cycle_Count 0x0032 100 100 000 Old_age Always - 22 192 Power-Off_Retract_Count 0x0032 200 200 000 Old_age Always - 4 193 Load_Cycle_Count 0x0032 200 200 000 Old_age Always - 28 194 Temperature_Celsius 0x0022 121 110 000 Old_age Always - 31 196 Reallocated_Event_Count 0x0032 200 200 000 Old_age Always - 0 197 Current_Pending_Sector 0x0032 200 200 000 Old_age Always - 0 198 Offline_Uncorrectable 0x0030 200 200 000 Old_age Offline - 0 199 UDMA_CRC_Error_Count 0x0032 200 200 000 Old_age Always - 38935 200 Multi_Zone_Error_Rate 0x0008 200 200 000 Old_age Offline - 0
Ifølge smartctl er kommunikasjonen med denne harddsiken upålitelig, mens selve harddisken fungerer utmerket. I praksis merkes feilen ved at filene kan være litt forskjellige hver gang, spesielt store filer. Det betyr at dataene kan reddes hvis man kjenner sjekksummen; det er bare å lese dem om igjen til det stemmer. Men tror du fsck leser om igjen når noe ikke stemmer? Etter første runde med fsck fikk jeg ikke engang montert filsystemet.
Hva er verst:
Man tror at «maskinvarefeil rammer ikke meg». Enda mindre hadde jeg fantasi til å mistenke denne feilkilden tilfeldigvis midt i en oppgradering av filsystemet fra ext3 til ext4, når det er minst et par andre ting som kan gå galt. Så jeg rapporterte det som en programvarefeil. Der står hendelsesforløpet utførlig beskrevet.
Hele katastrofen hadde vært en bagatell hvis jeg hadde forstått problemet med en gang. Det dummeste jeg kunne gjøre var å følge siste punkt på prosedyren, nemlig fsck. Som med de fleste katastrofer: Det er når man har uhell i uhellet at det går galt. I'm fsck'd.
Tema: Programmering; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 24. februar 2011 kl 13:31:25; Kommentarer: 0
Hvorfor monger ssh-klienten når den startes fra PHP? Ikke gjør dette hjemme:
#!/usr/bin/php
<?php
system('ssh meg@domene');
?>
Det som tilsynelatende skjer da er at ssh bufrer unna all interaktivitet. Du får ikke se hva du skriver i kommandolinja før du har trykka enter, men da er det jo for seint. Og skal du redigere tekst over ssh? Da er du kjørt...
Slik skal det gjøres:
#!/usr/bin/python import subprocess subprocess.call(['ssh', 'meg@domene'])
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 22. november 2009 kl 01:00:48; Kommentarer: 6

Ryktene skal ha det til at det i praksis er vanskelig å høre kvalitetsforringelsen som oppstår når man lagrer lyd i mp3-formatet. De som mener dette har tydeligvis ikke tatt i betraktning mp3-formatets akilleshæl. Hvis du tester dette selv, tror jeg du vil være enig med meg i at man skal være 100% døv for å ikke høre forskjellen. Jeg forutsetter da at mp3-dekoderen ikke prøver å maskere problemet ved å mikse overgangene sammen.
lame -b 128 -f 8.wav -o 8.mp3 lame -b 128 -f 9.wav -o 9.mp3 oggenc -q -1 8.wav -o 8.ogg oggenc -q -1 9.wav -o 9.ogg
Bildene er skjermskudd fra lydredigeringsprogrammet Audacity, og viser skjøten mellom 2 sanger i forskjellige lydformater. All lyd i denne testen er i stereo, det vil si at hvert par av det som kanskje likner på separate lydspor, egentlig henger sammen som ett stereospor, der øverste spor styrer venstre høyttaler. At de henger sammen er synlig i det høye bildet til høyre (som er snudd på høykant for å få plass). Stereosporet som her var øverst er originalen, mens mp3 var under (nå: venstre).
Som bildet nedenfor viser, passer lydbølgene fra slutten av den første sangen sammen med lydbølgene til den neste. Jeg kan forsikre at det også hørtes slik ut, dvs. overgangen var umerkelig. Det gjelder både wav- og ogg-filene. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg omtaler wav som flac, men wav-filene er bare ekstrakter av flac-filene som jeg rippa. Siden det er kvaliteten vi snakker om, er disse formatene ekvivalente (Wav er ukomprimert og FLAC er en tapsfri kodek). Siden alt stammer fra flac-filene, kan jeg konkludere med at overganger mellom sanger blir perfekt bevart når man ripper en CD til FLAC.

Den store overraskelsen var Ogg Vorbis' overlegenhet over mp3. Mens mp3-filene ble kodet med 128 kb/s, noe som er ganske typisk, ble ogg-filene kodet med laveste kvalitetsnivå (-1), noe som resulterte i henholdsvis 54,4 og 56,2 kb/s. Ingen ville finne på å kode mp3 med så lav bitrate (bortsett fra youtube tenker jeg), og jeg skal innrømme at kvaliteten ble hørbart dårligere, men like fullt: Ikke en plancktid glipp i overgangen mellom sangene med Ogg Vorbis. Med tanke på at både Vorbis og mp3 bygger på diskret kosinustransformasjon, ble jeg litt overrasket, selv om alle vet at Ogg Vorbis er bedre enn mp3. Uansett er det viktigste for meg å unngå glipp i overgangen mellom sangene. Det er, i motsetning til all annen snikksnakk om lydkvalitet, så påfallende at man skvetter til selv om man ikke hører godt etter eller er i støyende omgivelser.
Resultatet er at hele lydfila blir lenger enn den skulle vært, og at det er umulig å gjette presist hvor den egentlig skulle ha starta og slutta. Noen dekodere er bedre til å gjette enn andre; det som høres bra ut på musikkspilleprogrammet ditt, er kanskje noe annet for CD-brenneprogrammet for eksempel. Heldigvis for meg, gjettet Audacitys dekoder dårlig nok til at jeg fikk demonstrert fenomenet med disse bildene.
OPPDATERING 13. desember 2009 05:20
Fenomenet har (tydeligvis) ikke noe med bitrate å gjøre: Jeg ville undersøke hvordan mp3 med grisehøy bitrate takler overganger mellom sanger. Bitraten ble dessverre maksimalt 320 kb/s med lame (selv om jeg ba om 1000 kb/s). Den største filstørrelsen lame ville gi meg, fikk jeg med "lame --preset insane". Resultatet ble at med 320 kb/s mp3, fikk pre- og post-ekkoene stort sett så lave amplituder at de ikke syns på bildet (lavere enn et piksel), men like fordømt: Glippen i overgangen har akkurat like lang varighet.
Trykk på bildene nedenfor for å kikke nærmere på saken:
FLAC er tapsfritt, så ripper du en CD til FLAC, kan du trygt knekke den etterpå. FLAC tar vare på metadata, i motsetning til wav. Hvis tapsfri kompresjon ikke er tingen for deg, husk at alt (unntatt mp2) er bedre enn mp3. Som eksempel har jeg vist at Ogg Vorbis fungerer fortreffelig i overgangen mellom to sanger, mens mp3 er totalt udugelig på dette. Hvis du skulle finne på å brenne en lyd-CD, sørg for å bruke "disc at once"-modus (DAO), og ikke "track at once" (TAO). Det siste fører til 2 sekunders pause mellom hvert spor.
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 9. desember 2008 kl 22:11:07; Kommentarer: 0
Hvilket dataprogram er det som lar deg reise hvor som helst i hele universet? Som simulerer universet i sanntid, fortid og framtid med realistiske 3D-modeller som er til å ta på? Og som attpåtil er fri (som fuglen) programvare med åpen kildekode. Celestia er obligatorisk for alle som er interessert i vårt kjære verdensrom. Det fungerer på Windows, Linux og Mac. Derimot er det en fordel å ha fungerende grafikkakselerasjon.
Noe av det mest spennende med Celestia er at det inneholder ganske mye relativt ny kunnskap, som er litt på grensen av hva vi vet i dag. At det inneholder flere eksoplaneter enn våre 8 solsystem-planeter, sier vel litt. Når det er noe som mangler, og man ikke finner det blant de 15 gigabytene med tillegg som lastes ned separat, så er det sannsynligvis fordi vi vet for lite om det. Stjernene i Celestia er hentet fra Hipparcos-katalogen, som inneholder ca 120 000 stjerner. Denne katalogen er den eneste i sitt slag fordi avstandene til stjernene er målt brukbart nøyaktig. Hipparcos var en europeisk satellitt som målte avstanden til stjerner mellom 1989 og 1993 ved hjelp av parallaksemetoden. Dessverre kunne bare stjerner innenfor 16 000 lysår måles nøyaktig nok til å bli tatt med. Siden melkeveien er 100 000 lysår i diameter skulle man ofte ønske seg mer, men bevares, det er nok av plass i vårt nabolag av melkeveien.
Å navigere i tre dimensjoner kan være utfordrende nok, særlig når man ikke er kjent med hvor stjernene ligger i forhold til hverandre. Det er flere måter å «jukse» på, for eksempel å velge et objekt og så trykke g (gå til) eller f (følg). Man velger et objekt ved å klikke på det eller å trykke enter, skrive navnet og trykke enter igjen. Hvis man derimot skal styre manuelt, bruker man a (akselerer) og s (stopp), svinger med piltastene og snur seg med musa. Akselerasjonen er som på en logaritmisk skala, så fart er ikke noe problem. Litt av moroa er at på avstand blir objektene først mindre, så mørkere og til slutt borte. Man kan øke og minske sikten med [ og ], men det er juks. Siden sola ikke er spesielt stor, er det veldig vanskelig å finne veien hjem uten å jukse hvis man kommer bort fra solsystemet. Det krever trening! Bare for å skryte vil jeg nevne at jeg har klart det fra 97,5 millioner lysår unna, mye lenger enn melkeveien er synlig fra.
Vårt eget solsystem er naturligvis mest spektakulært. Surf på ringene til Saturn for eksempel. Hvis man ser nøye etter, skjønner man at Cassini har tatt til dels svært gode bilder av mange Saturn-måner, for eksempel Enceladus. Astroider med sære former blir man ikke lei av. Se om du kan finne den eneste asteroiden med måne. Det er selvfølgelig også gøy å finne eksotiske solsystemer. Bemerkelsesverdig mange av våre nærmeste stjerner er dobbeltstjerner. Prøv å finne solsystemet med 5 stjerner og se dem gå i bane rundt hverandre ved å skru opp tidshastigheten. Jeg skal innrømme at jeg tok i bruk Wikipedia for å finne solsystemet med 4 planeter. De fleste oppdagede eksoplaneter er gasskjemper større en Jupiter, se om du kan finne steinplaneten (som er litt omstridt fordi det også kan være en gassplanet). Sære solsystemer og små stjerner finner man bare i nærheten av sola. Prøv bare å finne solas nærmeste stjerne Proxima Centauri, den er så latterlig liten. Tilsvarende er de fjerneste stjernene ofte giganter og alltid enslige. Det sier litt om hva vi ikke har oppdaget.
Celestia er under utvikling, og har en hærskare av entusiastiske brukere. Se mer:
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 17. november 2008 kl 23:03:30; Kommentarer: 0
I dag slapp Adobe en 64-bitsutgave av Adobe Flash Player. Foreløpig kun for Linux og Solaris, og fortsatt på alfastadiet. Det skjedde ikke en plancktid for tidlig, dette er en bønn som vi Linux-brukere har mast kraftig om de siste 2-3 årene. I denne perioden har mangelen på en 64-bitsutgave vært et gjennomgangstema som har druknet det meste av annen kritikk fra Linux-hold, noe kommentarene på utviklerbloggen, vitner om.
Jeg måtte selvsagt prøve den straks med min Firefox 3.0.2, og kunne konstatere at:
Testen ble gjort med Fedora 9 uten nspluginwrapper, og kjernen heter Linux 2.6.26.6-79.fc9.x86_64.
Jeg må innrømme at med de fordommene jeg har opparbeidet meg mot Adobe, kom nyheten som litt av en overraskelse. Senest i går lykkes jeg faktisk i et desperat forsøk på å sette sammen min egen 64-bitsversjon av det fordømte programmet vha elftoc og gcc. Det ble altså et 64-bitsprogram, men det funka selvfølgelig ikke, det skal ikke være så lett. Jeg er glad jeg slipper å tenke på dette mer.
Tro ikke at problemet har vært noen bagatell. For det første kan det være vanskelig nok å få 32-bitsprogrammet til å funke, selv for Linus Thorvalds, jeg har heller ikke klart det. For det andre er det såpass mange internettsider som forventer at man har denne ufrie 32-bits-programvaren, at det ikke er til å stikke under teppet og glemme. Man minnes på det hele tiden og man føler seg enten handikappet eller utstøtt av samfunnet. For det tredje er Adobe Flash Player det siste hinderet for mange Linux-brukere, ikke bare mot bruken av 64-bits-operativsystemer, men også den generelle programvarefriheten som vi Linux-brukere gjerne er tilhengere av (jeg har for eksempel bare 3 ufrie programmer på min bærbare datamaskin, nemlig bios, skjermkortdriver og nå Adobe Flash Player). Selv om det for andre operativsystemer kan være flere grunner til å holde seg til 32 bit en stund til, er det altså ikke det for Linux.
Tro ikke at problemet er løst. Problemet er egentlig at Flash-teknologien er ufri: Bare Adobe kan fikse den, ingen andre er i nærheten av å lage noe kompatibelt, og Adobe vil aldri klare på egenhånd den umulige oppgaven å gjøre den tilgjengelig for alle. Som standard er den altså helt uakseptabel. Like uakseptabelt er det å tvinge/forvente av folk å bruke akkurat Adobes produkt ved å knytte det til egne tjenester. På lang sikt vil bare åpne standarder få markedsaksept. Adobe står bak suksessrike åpne standarder som postscript og PDF, hvis Flash skal nå samme status uten å dø som en flopp, finnes det bare én vei å gå.
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 6. november 2008 kl 21:00:42; Kommentarer: 0
Pakkehåndterere er noe de aller fleste brukere av Linux må forholde seg til. Disse programmene lever i sin egen verden, som er nokså forskjellig fra den virkelige. Som regel har hver Linux-distribusjon sin egen pakkehåndterer, de fleste er basert på et av 2 pakkeformat: RPM og DEB. Alternativet til å bruke pakkehåndterer er å laste ned og installere ting manuelt. Det er mange grunner til at dette ofte er vanskeligere på Linux enn Windows. Derfor vil man helst bruke pakkehåndtereren, bortsett fra noen ganger når man har helt spesielle normale behov. I praksis er distribusjonene som monoteistiske religioner: "du skal ikke ha andre pakkebrønner enn meg", og pakkehåndterere er som forrige president i USA: "enten er du med oss eller så er du mot oss". Å installere fra andre kilder straffer seg i form av pakkekonflikter. Det er jo ikke uvilje, bare en teknisk utfordring som er problemet. Men når systemet gir opp, og man begynner å lure på hvor dum det går an for en pakkehåndterer å bli, da er det dårlig menneske-maskin-interaksjon at disse programmene ikke gir mulighet for brukeren til å hjelpe, i det minste til å ta riktige beslutninger. For eksempel nytter det ikke å fortelle at en fil faktisk ligger på harddisken hvis pakkedatabasen sier at den ikke gjør det. Med forbehold om at noen pakkehåndterere er smartere enn andre, og at noen kan overstyres mer enn andre, vil jeg påstå at tendensen er representativ for alle pakkehåndterere jeg har prøvd.
Pakkehåndterere tror at:
Fedora er heldigvis flinke til å komme med oppdateringer, men de siste ukene har jeg slitt med å installere oppdateringer for KDE 4. Problemet er at kdebase avhenger av fila libraw1394.so.8 som ligger i pakken libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386, som ikke kan installeres på grunn av en pakkekonflikt:
package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64 (which is newer than libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386) is already installed
file /usr/share/man/man1/dumpiso.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
file /usr/share/man/man1/sendiso.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
file /usr/share/man/man1/testlibraw.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
file /usr/share/man/man5/isodump.5.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
Jeg kunne selvfølgelig avinstallert versjon 2.0.0 av libraw1394 for så å installert versjon 1.3.0 som jeg trengte, men da hadde jeg måttet avinstallere 49 andre pakker som avhenger av dette biblioteket, deriblant KDE, antakelig hundrevis av megabyte med programvare som jeg måtte installert om igjen. Hvis jeg fikk valget mellom det, eller å bare tvinge installasjonen til å overskrive de 4 totalt uviktige manual-filene ovenfor, så hadde jeg så klart valgt det siste. Så dum er jeg ikke, men det er tydeligvis yum (Fedoras ugrafiske pakkehåndterer). Det er ikke noe problem for meg å slette disse filene, men tingen med pakkehåndterere er at det ikke hjelper så lenge det står i databasen at de er installert. Trikset var like enkelt som det var skittent:
rpm -e --justdb --nodeps libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
Dette fjerner libraw1394-2.0.0 fra rpm-databasen, slik at de aktuelle filene nå kunne overskrives med libraw1394-1.3.0 i et nytt (og denne gang vellykket) forsøk på å oppdatere KDE. Det er et tankekors at disse systemfilene som liksom var så viktige bare ble overskrevet automatisk uten at jeg fikk vite det en gang nå som de ikke var oppført i rpm-databasen. At de stod i rpm-databasen kommer av at jeg har brukt en rpm-basert pakkehåndterer til å installere dem, det hadde de ikke gjort hvis jeg installerte dem manuelt. Hvem sier at filene til pakkehåndtereren er viktigere enn mine filer?
Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 1. august 2008 kl 20:34:26; Kommentarer: 0
De som kjenner meg godt vet hvor glad jeg er i animasjonsserien "The Simpsons" og etter flere år som fan, bestemte jeg meg for å kjøpe sesongene. Ideen fikk jeg fra noen år tilbake, da Elkjøp annonserte et tilbud. Mener å huske at det var sesong 1 til 7 for ca. 1500 NOK. I dag (01.08.08) er det gitt ut 10 sesonger i Norge, nummer 11 ventes å komme i oktober. Jeg gikk på jakt for å finne den billigste prisen for disse totalt 39 DVDene, og det jeg fant var sjokkerende. En massiv prisforskjell og at selveste Kelkoo ikke er noe å stole på!
Jeg valgte å se på nettsidene til disse tre forhandlerne: Platekompaniet, CDON.COM, Lefdal og dvdhuset. Jeg tok også en titt hos Kelkoo for så finne ut hva de mener er billigst.
Platekompaniet hadde alle DVDene til kr. 3220 pluss kr. 30 i frakt
CDON.COM manglet sesong 5 og 7, men totalt for alle de andre var kr. 2173, fri frakt
Lefdal hadde alle DVDene og ble BEST I TEST med kr. 150 pr. sesong og gratis frakt, altså kr. 1500!
dvdhuset.no hadde alle DVDene, men taper denne testen. Prisen ble kr. 4290, pluss kr. 42 i frakt. Det lukter vondt på lang vei!
Som sagt så sjekka jeg også ut Kelkoo, siden som søker gjennom en haug av nettbutikker etter varen du ønsker, og som viser deg hva som er billigst. Kelkoo har fått et godt rykte på seg, men i dag skuffet de meg. For det første så fant den ikke halvparten (nr. 3, 4, 7, 8, og 9) av sesongene i det hele tatt, og prisen på de gjenværende (hvor jeg valgte billigste alternativ) ble kr. 1639! Enda en nedtur er at de sesongene den fant var for det meste fra forskjellige butikker, med frakt, og noen av boksene var feil region (funker ikke på alle norske spillere og mangler norsk undertekst)!
Poenget med denne artikkelen er å få leserne til å åpne øynene. Kun ved å sjekke noen flere nettsteder, så kan en spare masse! I dette tilfellet, hele 2790,- (billigst i forhold til dyrest)! Og det er ikke kun DVDer, eller samlekolleksjoner dette gjelder. Det gjelder alt! Sjekk feks. ut finn.no, der kan du finne eksklusive varer som gis bort gratis! Det første er ikke alltid det beste, og fort er gæli!
Tema: Internett; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 29. mai 2008 kl 00:58:57; Kommentarer: 5
Nokia er i vinden for tiden. Sammen med Apple skal de ha vært de viktigste medvirkende bedriftene til HTML5-katastrofen. Den anledningen benyttet de til å vise verden at de ikke visste hva de snakket om; i brevet sitt til w3c argumenterte Nokia mot Ogg ved å påstå at det er et proprietært format. Nylig kjøpte Nokia Norges etter min mening viktigste IT-bedrift, Trolltech. For tiden har de den verste bedriftsnettsiden jeg har sett, se bildet.

Nokia tror tydeligvis at alle som vil besøke sidene dems har Adobe Flash Player. Dette er de ikke alene om, men å gjøre hele domenet utilgjengelig fra selveste forsiden ved å ikke ha noen form for «skip intro» eller lenker som fører videre, må vel være en tabbe?
Tema: Internett; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 2. mai 2008 kl 01:44:38; Kommentarer: 0
Det skal handle om Adobe Flash. Jeg vil fokusere på ulempene med denne teknologien og drøfte hvor ille den er sammenliknet med andre potensielt ille ting relatert til verdensveven. Hva er det mest ødeleggende for verdensvevens frihet, standardisering og interoperabilitet? Svarene kommer etter at jeg har utdypet problemet og sammenliknet flash med andre kandidater til denne uheldige tittelen.
Det har blitt nokså vanlig å forvente av oss internettbrukere at man har Adobe Flash Player. Ofte brukes det til å vise film inne i nettsider, youtube er bare ett eksempel på det. Det lages også hele nettsider i flash, slik som nrk.no/monsen. Til og med matteundervisning i form av flash finnes. Alt dette hadde vært greit hvis flash var en åpen standard som fungerte for alle. Dessverre er fungerer ikke denne proprietære ondskapen for alle, og den er såpass vanlig at man kan føle seg utstøtt av samfunnet hvis man ikke har den.
Flash har fått skarp kritikk av mange brukervennlighet-forståsegpåere, noe et googlesøk på "99% bad" avslører. Hovedfokusen til disse kritikerne er at flash bryter normal interaksjon med nettsiden slik det forventes av brukere, nettlesere og søkemotorer. Jeg kan godt være enig med dem om disse bagatellene, men de kommer på ingen måte opp mot de alvorlige problemene som skyldes flash sin ufrie natur.
Problemene med flash
Som så mange andre ufrie filformater, er det bare ett program som forstår flash, og i den grad det finnes erstatninger, så er disse dårlige. Dette er grunnen til at ingen nettlesere støtter flash, og at man dermed må laste ned Flash Player fra adobe.com. Alternativet er Gnash, som kan vise enkle flash-reklamer, men bare unntaksvis klarer interaktivitet og film. Nyeste versjon av Gnash, 0.8.2, klarer ikke vise film på youtube, selv om nettsidene til Gnash lenge har påstått det. I dag presterte Gnash å bruke konstant 50% CPU på å ikke klare å vise en animasjon. Jeg har kjøpt ny PC siden mitt forrige innlegg om flash. Likevel fyrer jeg opp min 6 år gamle sliter for å se en nettside med Flash. Det er fordi Flash ikke finnes i 64-bit-versjon. Ved forsøk på installasjon av Flash 9 fra Adobe.com får jeg feilmeldingen "ERROR: Your architecture, \'x86_64\', is not supported by the Adobe Flash Player installer". Gnash har null problem med å støtte 64 bit. Hvorfor hadde jeg Ubuntu på min gamle sliter framfor Mandriva som jeg liker best? Fordi lyden i Flash ikke funker på Mandriva med akkurat den maskinvaren. Hvorfor selges nye PC-er fortsatt med 32-bits Windows? Kan det være på grunn av Flash? Vi er i mai 2008, Adobe har ennå ingen avspiller for 64 bit, og støtten for andre platformer enn win32 er en skam. Hallo i luken. Er Flash Player skrevet i assembly, siden det er så vanskelig å porte, eller lider det av dårlig kodekvalitet?
Verre enn Javascript?
Som flash, kan også javascript misbrukes til å lage ting som helst bør realiseres i html og css. Det er ikke nødvendig å bruke javascript for å sette inn video eller flash. Enkelte nettsider har javascript som er så håpløst kompleks at bare få nettlesere støtter det. Typisk går mye av javascriptet med til å særbehandle utvalgte nettlesere. Kanskje ikke så rart at utestede nettlesere får problemer. Men i motsetning til flash, er det mulig å bruke javascript riktig. Det er tross alt bare tekst, og det har bred støtte.
Verre enn PDF?
Uten tvil. For det første er PDF en åpen standard, for det andre finnes det nok av fri programvare som kan lese og skrive PDF-filer. Du har ikke noe problem om du skulle ha noe i mot Adobe Acrobat, og Adobe er ikke i den vanskelige situasjonen de er i med Flash Player, at de må støtte alle tenkelige platformer, noe alle vet at de ikke kan.
Verre enn OOXML?
Office Open XML stiller ganske likt med PDF. Dette er en nylig ISO-godkjent åpen standard fra Microsoft (!). Om de 6000 sidene med dokumentasjon er like vanskelig å implementere som fryktet gjenstår å se, men det skulle i alle fall være lettere å støtte enn eldre generasjoners Office-formater og det like binære .swf-formatet.
Verre enn <embed src="windowsmedia.wmv/quicktime.mov">?
Offisielt må man liksom ha henholdsvis Windows Media Player/Quicktime for å spille disse formatene. Sånn sett skulle dette være et mareritt, men det finnes fri programvare som erstatter både Windows Media Player og Quicktime. Bare se på VLC, MPlayer og xine. Riktignok er nettlesertillegg for disse avspillerne et kapittel for seg, men dette fungerer ut av boksen på Mandriva Linux 2008.1 og sikkert en haug av andre moderne distroer.
Verre enn Microsoft Silverlight?
Microsoft har skjønt at XML er inn, det er Silverlight enda et eksempel på. Dette er den første direkte konkurrenten til flash. Den er like ufri, så juridisk sett er de like. Dermed oppstår den opplagte ulempen at Microsoft ikke har like mye å tjene på platformuavhengighet som Adobe har. Det er for tidlig å avgjøre, men jeg velger å tro at XML-formatet til Silverlight på sikt kommer til å bli en fordel. Allerede er Moonlight-prosjektet godt i gang med Linux-støtte for Silverlight.
Verre enn "An outrageous disaster"?
Se også en.wikipedia.org/wiki/HTML5
HTML5 - Da avsnittet som sa at nettlesere "burde" støtte Ogg Theora/Vorbis ble fjernet fra den ennå uferdige neste versjonen av HTML, knuste mye av håpet om at frie medieformater skulle få en sjanse. Både Opera og Mozilla hadde på forhånd greid å lage innebygd støtte for disse formatene i nettleserne sine. Firefox og Opera har til sammen såpass utbredelse og platformuavhengighet at jeg tror dette ville bli svært attraktivt for kringkastere. Apple og Nokia hadde nølt, sannsynligvis Microsoft også, men i mellomtiden hadde folk gått over til Firefox og Opera og installert frie kodeker i Windows Media Player og Quicktime, og fred hadde kommet til verden. Kanskje det var derfor det måtte skje noe, så ikke disse pengegriske firmaene skulle miste taket på de ufrivillige kundene sine?
Og vinneren er
HTML5-katastrofen gjorde at filmformat-tyrraniet fra Adobe, Microsoft og Apple vil fortsette. Uansett ville flash bestå som det animasjonsverktøyet det egentlig er en stund til. Silverlight vil kanskje en dag ta knekken på flash. Noe som ville være en god ting, men jeg håper de ikke greier det helt; bare konkurranse kan sikre programvaregigantene fra å vandalisere verdensveven. Men siden den endelige og udiskutabelt beste løsningen hadde vært frie kodeker, går HTML5-katastrofen av med seieren som det verste som har hendt verdensveven. Dette var den eneste kandidaten som overgikk flash. Det betyr at Adobe Flash blir det nest verste. Hva som fortjener tredjeplassen er jeg mindre sikker på, det får du avgjøre selv.
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 9. mars 2008 kl 01:44:03; Kommentarer: 0
At det finnes andre mennesker enn Richard Stallman som kunne tenke seg å være foruten Adobe Flash-player en stakket stund, er en selvfølge som utviklerne av Firefox har gitt blanke i. Når man besøker en nettside som krever flash, uten at Flash er installert i Firefox, knirker det seg en irriterende gul linje ned fra toppen av området som siden vises på, som vist i bildet til venstre. Det ser alt annet enn maskinvareakselerert ut, og tar i beste fall et sekund (2,49s på itavisen.no). Normalt er den 35 piksler høy. Jaggu skal hele siden også forskyves nedover i samme hakkete bevegelse, mens den flimrende teksten gjør det vanskelig å lese. Og tror du ikke veien opp igjen er like krøkkete etter at man har krysset den ut?
Hvis du som meg ikke trenger å minnes på hvor inderlig du hater Flash og andre ufrie programtillegg som kreves for å nyte dagens forurensede verdensvev hver bidige gang du besøker en nettavis som ser ut som et lappeteppe av overlappende reklamer (à la vg.no) som skriker etter oppmerksomhet på måter som ikke var mulige før, så skriv "about:config" i adresselinja til Firefox. Der kan du endre masse parametere som har en smule villedende navn. I filterlinja, skriv "plugin.de". Da står du igjen med parameteret "plugin.default_plugin_disabled" som er "true" som standard. Et dobbelklikk vil sette det til "false". Start så Firefox på nytt, og smertene dine vil lindres.
I Firefox 4 har de heldigvis døpt om "plugin.default_plugin_disabled" til "plugins.hide_infobar_for_missing_plugin". Sett denne til false.
Kanskje har du som meg Flash bare for å se noen få sider som krever det, uten at du vil plage deg og nettleseren din med alt det andre? Skulle du ønske at du kunne installere og avinstallere Flash med et museklikk? Flash i Firefox består av 2 filer, den ene heter flashplayer.xpt, den andre heter libflashplayer.so i Linux og noe så fint som NPSWF32.dll i Windows. Begge ligger plugins-mappa til mozilla. Min erfaring tyder på at Firefox finner og leser sistnevnte fil for hver sidevisning. Dette har jeg bare prøvd på Linux, men hvis man endrer filnavnet, så vil Firefox tro at Flash ikke er installert når neste side skal vises. Endrer man tilbake igjen, funker Flash ved neste sidevisning. På bildet kan man se to merkelige ikoner på gnome-panelet (øverst) til høyre for Firefox-ikonet. Dette er to snarveier jeg har laget meg. Den med sprekken skrur av Flash ved å sende kommandoen "mv /home/nordal/.mozilla/plugins/libflashplayer.so /home/nordal/.mozilla/plugins/libflashplayer.so~", og den med spiralfjær gjør det motsatte.