Forsida

Temaer

Sjangere

Hjemmesnekra PC/nettbrett

Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Andreas Nordal den 11. mai 2014 kl 22:21:13; Kommentarer: 0




Hvem sier at friluftsliv og hacking
(i ordets opprinnelige forstand)
ikke kan kombineres?
Den sekken der, er forresten
full av LiPo-batterier...

...fordi det er sånn PC jeg vil ha.

PC-produsentene har (merkelig nok) ikke tilrettelagt for selvbygging innen bærbar-segmentet (selv om det er vanlig for stasjonær). Det gjør de fortsatt ikke, men de siste par årene har det kommet et skred av knøtte-PC-er, hovedsaklig ARM-baserte, tiltenkt industri, undervisning og andre nisjemarkeder. Så nå er det mulig!

Hvorfor ikke kjøpe et nettbrett med Android/iOS, som vanlige folk?
— Øh? De kan ikke sammenliknes! Android & iOS er til for å gjøre de aller enkleste oppgavene enda enklere.
— Får du jobben gjort med et mobiloperativsystem? (Jeg har serriøs programmering å drive med.)
— Jeg vil ha vanlig Linux, med mine vante KDE-programmer.

Hvorfor ikke kjøpe en bærbar PC, som vanlige folk?
— Hvis man ikke er redd for en loddebolt, kan man bruke generiske LiPo-batterier, som kan kjøpes over disk til en konkurransedyktig kilopris. Hvem vil ha spesialdeler.
— Hvem trenger fordyrende elementer som x86? Og alt som følger med: BIOS/UEFI, secureboot, Windows-lisens? (For meg kan tidvis Skype og Adobe Flash binde meg til x86, men stort sett klarer jeg meg utmerket uten ... ikke få meg inn på dette sporet nå igjen.)
— I ytelse og strømforbruk kan disse knøtte-PC-ene sammenliknes med smarttelefoner. Hvis det er det man vil ha.
— Kjøper man x86, så er det tilpassa Windows. Ikke bra. Man aner veldig lite om linux-støtte i kjøpsøyeblikket, og må regne med diverse barnesykdommer de første årene før linux-støtta tar seg opp. Kjøper man derimot noe som er lagd for Linux, så vet man at det nesten må funke.

Forsøk 1

tidvinteren 2012/2013
hovedkortRaspberry Pi (modell B)
skjermGechic Onlap 1302 (blank, dessverre)
spennings­regulatorer
for batteridrift
Recom 78B, 2x 5V 1500mA, 1x 3,3V 500mA (maks 42V inn)
batteripluggprovisorisk ledningspar (tvunnet rødt/svart, stikkende ut av hullet til HDMI-kontakta)

Den første var den mest forseggjorte. For å være maksimalt gnien på batterilevetid, lodda jeg ut den orginale lineærregulatoren for 3,3V og erstatta den med en svitsja en (pluss kondensator for glatting). Den ene vippebryteren du ser på bildene over, velger strømkilden til 3,3V-regulatoren: enten direkte fra batteriet (uten å gå via 5V, for best mulig virkningsgrad), eller fra 5V-kretsen, så hele greia fortsatt kunne gå på USB-strøm (mobillader). Den andre vippebryteren var bare en bryter for batteridrift av 5V-kretsen.

Den ene 5V-regulatoren lodda jeg på den vanlige strøminngangen, den andre på USB-utgangene. De små spenningsregulatorne passa perfekt innimellom komponentene på kretskortet, og alt fikk plass i den lille akrylboksen (som var tilleggsutstyr). Det ble ikke mindre stilig av et par vippebrytere heller...

Jeg hadde glede av den i noen uker, før jeg i ørska satte batteriet i feil vei! Det freste, og kom en liten sky av hvit røyk som stinka plast. Dette skjedde på toget i morgenrushet... På bildene over kan du se sot på innsida av akrylboksen, over den svarte spenningsregulatoren som står skjevt.

Når jeg forteller om PC-en som brant opp på toget, sier folk naturligvis at jeg burde bruke diode for å hindre feil strømretning. Jeg vurderte det, men ville ikke gå på kompromiss med batterilevetid (typisk spenningsfall over en diode er 0,7V). En bedre løsning, syns jeg, er å bruke en standsmessig batteriplugg. Batteriplugger er umulig å koble feil vei, og sitter godt fast. De grønne batteriene på bildene over, har alle JST-plugg, og jeg hadde vel tenkt å lodde på en slik etter hvert. Dessverre har jeg så mange typer batterier, og det var bare dette provisoriske ledningsparet som passa til alle.

Forsøk 2

tidsommeren 2013 -
hovedkortHackberry A10
skjerm??? Funka ikke med Onlap, endte opp med en 40-tommers Samsung-TV (faen). Med overscan, for sikkerhetsskyld.
batteridriftSkrinlagt, grunnet den digre TV-en, som er litt drass å ha med ut i skauen.

Overscan... Legg merke til Tux i hjørnet. Uheldigvis var dette den eneste skjermen som funka for meg. Overscan gjør linux-konsollen sjokkerende smertefull å bruke — de viktigste delene av bildet havner uttafor skjermen, for eksempel ser du ikke hva du skriver, for det kommer under det synlige området. Utrolig nok klarte jeg å modifisere bash-promptet (ja for et usannsynlig stygt ord) til å plassere seg selv i det synlige området. Men det er lenge siden, nå kjører den grafisk (takk og lov) OpenSUSE 13.1 med Fedora-kjerne.

Dobbelt så kraftig som Rpi, men dårlige drivere. Kan tenkes å ende opp som en server av noe slag...

Forsøk 3

tidhøsten 2013 -
hovedkortRaspberry Pi (modell B)
skjermGechic Onlap 1302 (blank, dessverre)
spennings­regulator
for batteridrift
DealExtreme 3A regulerbar buck (maks 40V inn)
batteripluggDeans T-plugg

Enda en Raspberry Pi, denne gangen enkel & idiotsikker:

Dette er en suksess. Den du ser på bildene til høyre. Jeg får ca 3 timer arbeidstid ut av et batteri på 30Wh.

Foruten batteripluggen, var en lærdom fra forsøk 1 at en Raspberry Pi ikke bruker noe særlig strøm selv: Aller mest bruker WiFi, dernest skjermen, dernest det trådløse musetastaturet (Logitech K400r). Det var et stort problem at USB-utgangene ikke leverte nok strøm! Jeg kunne ikke bruke både wifi og mus/tastatur samtidig, for da flimra skjermen. Og hvis jeg kobla noe fra og til, var spenningsfallet nok til å resette Rpi. Så hvor på en Rpi bør man lodde på spenningsregulatoren? På USB-utgangene! Det er der strømforbruket skjer. Så nå kan jeg bruke alle 3 ting samtidig, til og med lade mobilen. Den restarter fortsatt av og til, når jeg kobler til skjermen, men sjeldere enn i forsøk 1.

Bare kjipt at Rpi er så svak — Firefox er så og si ubrukelig (anbefaler Midori i stedet).

Forsøk 4

tid2014 (pågår)
hovedkortNitrogen6x (quad CPU, 2GB ram, WiFi, SATA)
skjermLG 10,1 tommer 1280x800 IPS med LED-baklys (blank, dessverre)
spennings­regulator
for batteridrift
DealExtreme 3A regulerbar buck (maks 40V inn)
batteripluggDeans T-plugg

Dette er kraftige saker! (Til den nette sum av 700 USD med skjerm ++.) Når Raspberry Pi er treig nok til at man spør seg om ikke visse bruksmønster har korrelert negativt med ens eget humør (som man kanskje kan ane av post 76), er det på tide med en drastisk oppgradering... Men til denne prisen hadde jeg ikke lyst til å gamble med skjermkompatibilitet, så her var skjermen (tilleggsutstyr) det store salgsargumentet.

Foreløpig kjører den Android. Er spent på hvordan Linux-opplevelsen blir. Støtter Linux berøringsskjerm?

Ekstra strøm / redundant batteridrift

Til slutt en hendig frittstående regulator som passer til en USB-utgang. Kjekt når man må bytte batteri, og ikke vil skru av. Nedenfor ser du den kobla til Nitrogen6x.


Festlige feilmeldinger

Tema: Diverse; sjanger: Tullprat
Skrevet av Andreas Nordal den 3. mai 2014 kl 13:18:32; Kommentarer: 0

Litt gøy er det å vite at NSBs infotavler bruker Linux:


(Hauketo) Logoen til X Window System i all sin prakt...

... og fra en litt annen vinkel

(Lysaker) Hvem trenger vel auto-login?

(Lysaker) Linux-konsollen: Sysvinit var enklere ja...

Hvordan en feilmelding IKKE skal se ut

Tema: Internett; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 2. mars 2014 kl 21:41:37; Kommentarer: 0

I (forhåpentligvis siste innlegg av) serien «Slutt å minn meg på at jeg ikke har Flash», skal vi se nærmere på brukerveiledningen til en kommersiell videoløsning (Brightcove), som jeg vil framheve som provoserende. Denne har vært et vanlig syn hos diverse nettaviser det siste tiåret, vel å merke hvis man ikke har hatt flash-avspiller i nettleseren. Den er fortsatt å finne, for eksempel på dagbladet.no, time.com, slate.com (husk å skru av flash for å se).

  1. Skrem brukeren: Beklag deg over brukerens system. Gi inntrykk av at brukeren har et problem. Presenter det som viktig.
  2. Skyld på brukeren: Anta at brukeren har flash-avspiller (følgelig en utdatert sådan) når flash tydeligvis ikke funker i det hele tatt. Dra en kort slutning om at brukeren ikke har noe valg.
  3. Ikke antyd noe om valgfrihet: Hvor er NEI-knappen? Link til faktiske systemkrav? Neida, Adobes flash-avspiller er den eneste i verden, og "flash-avspiller" er et egennavn.
Your System Status, WE'RE SORRY!, You need to update your Flash Player, Get Adobe Flash Player, IMPORTANT: After installing the required upgrade please reload this browser window to view the video player.
(Hentet fra http://admin.brightcove.com/viewer/upgrade_flash_player2.gif)
«Your System Status», du liksom… Din usaklige bløffmaker!

Hva er galt

Konklusjon & framtidsvisjon

Brightcoves feilmelding (egentlig: fallback content) ser for meg ut som bedrageri. Får de penger av Adobe eller? Nettsteder med respekt for seg selv burde finne seg for gode til å utsette brukerne sine for sånt.

Heldigvis ser det ut til at trenden går riktig vei —  i skrivende stund ser jeg at Dagbladet har kastet seg på HTML5 for nye videoer, VG har gjordt det for årevis siden, mens Aftenposten ennå ikke har skjønt det. I 2014 begynner man kanskje å innse urimeligheten i å kreve at hele verdens befolkning skal ha et kundeforhold med Adobe.

Når verden så har gått over til HTML5 for video på nett, gjenstår det bare 1 legitim grunn til å bruke proprietære avspillere (Flash/Silverlight) for å oppnå det samme: DRM. For å kaste en brannfakkel inn i DRM-debatten: I likhet med Tim Berners-Lee ønsker jeg faktisk DRM velkommen i HTML: Det er nettopp det Flash og Silverlight i praksis allerede er, og de brukes ofte helt unødig – ikke bare er de DRM, de er inngrodde platformer også. Dermed er det et poeng (for å hindre utilsiktet bruk av det som effektivt sett er DRM) å la disse platformene få dø. Det er kun DRM som står på kravspekken til Netflix og andre i OTT-bransjen (over the top), og hvis DRM-biten kan implementeres uten alt det andre, skulle det være større grunn til optimisme med tanke på interoperabilitet. Husk, DRM må implementeres i lukket kildekode, noe som i utgangspunktet er en katastrofe for interoperabilitet.

Dette innlegget ble for ordensskyld skrevet på en Raspberry Pi, som ikke støttes av alskens proprietær programvare.


Lyst til å lære deg spillprogrammering?

Tema: Programmering; sjanger: Meninger
Skrevet av Stig Magnus Halvorsen den 2. oktober 2013 kl 17:16:47; Kommentarer: 0

Å kunne programmere spill er er nok for mange en barndomsdrøm, som kanskje de færreste velger/tør å følge ettersom de blir eldre. Det innebærer å ha kunnskapen og evnen til å lage et interaktivt digitalt medium som er gøy å spille og som folk er villige til å bruke tiden sin på. Det er en helt fantastisk følelse når du først kommer dit. Mange skremmes muligens vekk om kravet til det tekniske behovet og å ha god logisk sans i ens natur, men dette er jo nettopp noe av det som gjør det så gøy! Er du uenig, så er du dedsverre uegnet til spillprogrammering. Spill er programvare, men spill er programvare med strenge krav til ytelse, noe som gjør de til noen av de mest ressurskrevende programmene som finnes! Da er både god logikk og gode programmeringsferdigheter nyttig for å være istand til å levere hauger av kul funksjonalitet med god nok ytelse for sanntid.

Hvor logisk sans kommer fra er ikke jeg i stand til å svare på, men dette må du nesten sørge for å skaffe deg selv, enten det er medfødt eller krever timevis med hjernetrim. Hvor gode programmeringsferdiheter kommer fra er en helt annen sak. Som med matematikk så er erfaring viktigst, programmer masse og du vil bli god. Men for å programmere må du jo lære det et sted, og da har du jo et hav av muligheter. Du kan finne noen gode bøker på Amazon, eller finne en haug av tutorials på nett om du Googler etter de riktige søkeordene. Men du må først bestemme deg for en teknologi (programmeringsspråk/verktøy), og når du først kan en så er det ingen sak å lære seg en ny! Jeg foreslår at du ikke starter med det vanskeligste og da er følgende verktøy gode som en innføring til spillprogrammering:

Velg helst en av dem, ta kun begge om du har masse tid til overs. En god start er å lage et par småspill før du går videre nedover teknologistigen. Om du finner det for vanskelig kan du vurdere å begynne med noe enklere først, som overhodet ikke er spillrelatert; webteknologier. HTML, CSS og JavaScript (HTML5). HTML5 ser ut til å bli en viktig platform innenfor casual- og indie-spill fremover, og det er absolutt verdt å bruke tid på å lære seg. Det skader heller ikke å deretter lære seg et serversidespråk som PHP, ASP, Ruby, osv. Dette ligner mer på skikkelig programmering og kan gi en mykere overgang til de tyngre teknologiene.

Deretter kan det være lurt å lære seg et faktisk programmeringsspråk. Noen mener at Java eller C# er lurt å begynne med da de er mer "nybegynnervennlige". Personlig oppfatter jeg dem som alt for avanserte språk å starte med, da de for enkelhetsskyld skjuler masse innebakt funksjonalitet. Dette kan for en nybegynner ofte oppfattes som magisk funksjonalitet som "bare er der", og det er ikke en god instilling å ha når man skal være en programmerer med god peiling på hva som skjer under "panseret" på maskinen. Dermed anbefaler jeg å gå rett på C++. Om det blir for vanskelig kan du lære deg Java eller C# som en fallback-løsning, og så lære C++ når du blir klar for det. C er også et godt alternativ, men det er ikke lenger regnet som veldig brukbart til spill (mangler objektorientering). Om du virkelig vil bli hardcore kan du vurdere å helt til slutt lære deg x86 Assembly, men innen den tid bør du først inneha en hel del erfaringer innen spillprogrammering.

Å lese alt dette er nok relativt overveldende, og det er vel få som klarer å motivere seg til å gjøre og lære seg alt dette på egenhånd. Det krever masse tid! Om du har anledning og virkelig vil bli dyktig, så anbefaler jeg høyere utdanning. Ta en bachelor eller master innefor IT, eller evt. en (sivil-)ingeniør-grad. Selv har jeg en bachelorgrad innenfor IT med spesialisering i spillprogrammering fra NITH og jeg jobber nå med en mastergrad innen programmering og nettverk på UiO.

Men, teknologien er ikke alt! Du kan forstå en teknologi både inn og ut, og samtidig ikke være istand til å lage noen som helst spillfunksjonalitet på egenhånd. Slik ender du typisk opp om du kun bruker kode fra tutorials eller bøker der det ikke forklares i detalj hva de kombinere kodesnuttene faktisk gjør. For å kunne lage ønsket funksjonalitet i et spill, så må du forstå noen grunnleggende prinsipper og du må kunne tenke riktig! Dette helt uavhengig av hvilken teknologi du bruker. Dette kan være lurt å sette seg inn i før man setter seg inn i en teknologi. Jeg avslutter dermed dette innlegget med en anbefalning om at du bør lese en annen artikkel jeg har skrevet om nettopp dette. Den er ganske lang, så jeg har delt den i tre deler og den er på engelsk. Du finner den her:

God lesing!

Postkontor i butikk takk!

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 15. januar 2013 kl 17:54:46; Kommentarer: 1

Postkontorer har bare åpent når folk er på jobb. Det er mye bedre å ha kombinert postkontor og butikk. Aller helst kombinert med bensinstasjon!

Nå er det andre dag på rad at jeg ikke greide å komme hjem før 17.00. Samme sak skjedde rett før juleferien; etter flere mislykkede forsøk var det på hengende håret at jeg fikk henta pakkene før jeg reiste bort. Fra der jeg bodde før, er jeg vant med postkontor i butikk, og det er deilig kan jeg fortelle, hvis man handler en del på nett.

Til alle som jobber i sørvisnæringer: Bare drit i å jobbe på hverdager! Såkalte «fridager» (ikke alle har fri uansett) er jo åpenbart mer verd, for begge parter. Såpass at jeg tror du kan tjene minst like mye på å bare jobbe i helgene og ta fri resten av uka.

—  Det derre der, det er tyyypisk norsk kundebevissthet, det…

 


RJ45: En studie i dårlig design

Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 18. mars 2012 kl 15:16:55; Kommentarer: 0


(klikk på bildet for større bilde)
Øverst: frisk RJ45
Midten: offer for forsiktig bruk, ingen spenst
Nederst: ødelagt RJ45
RJ45 (eller 8P8C, som ingen vet at den egentlig heter) er altså pluggen som sitter i hver ende av ethernet-kabler. Hvilken idiot var det som fant opp RJ45?

  1. Hvorfor er den forma som en krok?
  2. Hvorfor har den et svakt punkt?
  3. Hvorfor er det svake punktet lagd av plast?

Jeg bruker bærbar PC, og plugger kontaktene mye til og fra. Det gjør at jeg fort merker hvilke kontakter som ikke tåler slitasje fra normal bruk. Etter min erfaring er RJ45-plugger fantastisk sårbare. Det neste som er dømt til å ryke er lydutgangen på selve PC-en, men også USB-porter kan bli så utslitt at det er 0 elektrisk kontakt igjen.

Hvordan ødelegge en ethernet-kabel

  1. Dra den gjennom kabelsalaten, opp av skolesekken, eller noe så uskyldig som å «trekke kabel» fra A til B, og du kan banne på at den skjøre mothaka hekter seg borti noe.
  2. På grunn av materialtretthet som oppstår under selv ekstremt forsiktig bevisst bruk, blir mothaka løsere og løsere, og bare knekke en gang. På bildet til høyre, er den midterste (blå) pluggen offer for ekstremt forsiktig bevisst bruk i snart et år, og synger på siste verset. Man kan ane en sprekk i det svake punktet.

En konsekvens av termofysikkens andre lov er at kabler blir til kabelsalat. Kan det ha vært det de tenkte på, de som fant opp RJ45? For størrelsen på krok-åpninga passer perfekt til diameteren til en typisk ethernet-kabel…

Den knekte enden kan du, hvis du er heldig, klare å bruke; du kan for eksempel holde den på plass i en veggkontakt ved å mose et bordbein inntil.

Hvordan RJ45 burde være

  1. Snu mothaka motsatt vei, så den slipper å være krok.
  2. La en lengre del av mothaka få bøye seg, ikke bare i ett (svakt) punkt.
  3. Lag mothaka av metall, takk. Det er den verd.

Ikke sånn. Rød ring markerer svakt punkt.

Men sånn. Svart U-formet metallspenne, delvis stukket inn i et spor i plasten.



Du trenger hvertfall ikke krok-funksjonaliteten til RJ45.

fsck er farlig

Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 7. oktober 2011 kl 18:13:45; Kommentarer: 0

Hvis korrupsjon i filsystemet skyldes maskinvarefeil, så vil fsck gjøre vondt verre. Det er min erfaring etter å ha mista 1,4 TB.

Fsck er programmet som skal «fikse» eventuelle feil i filsystemer, typisk i det man skrur en datamaskin på. Det skumle er at fsck er et idiotisk program som har 0 forutsetning for å gjøre de riktige valgene. Tenk deg et stavekontrollprogram som bare sletter alle setninger som ikke er grammatisk korrekte. Før du slipper fsck løs på livsverket ditt, bør du være sikker på at det er feilfritt...

Det skulle vise seg at jeg hadde en feil i SATA-koblinga mellom harddisk og hovedkort. Det hjalp ikke et fnugg å ha RAID1, for feilen skjedde selvfølgelig samtidig for koblingene til begge harddsikene, eller mer sannsynlig, at det fins en felles komponent på hovedkortet som kunne svikte. Det er statisk redundans i praksis, det.

Smartctl avslører feilen. Utklipp (min utheving):

ID# ATTRIBUTE_NAME          FLAG     VALUE WORST THRESH TYPE      UPDATED  WHEN_FAILED RAW_VALUE
  1 Raw_Read_Error_Rate     0x002f   200   200   051    Pre-fail  Always       -       0
  3 Spin_Up_Time            0x0027   147   145   021    Pre-fail  Always       -       9633
  4 Start_Stop_Count        0x0032   100   100   000    Old_age   Always       -       32
  5 Reallocated_Sector_Ct   0x0033   200   200   140    Pre-fail  Always       -       0
  7 Seek_Error_Rate         0x002e   200   200   000    Old_age   Always       -       0
  9 Power_On_Hours          0x0032   073   073   000    Old_age   Always       -       19734
 10 Spin_Retry_Count        0x0032   100   253   000    Old_age   Always       -       0
 11 Calibration_Retry_Count 0x0032   100   253   000    Old_age   Always       -       0
 12 Power_Cycle_Count       0x0032   100   100   000    Old_age   Always       -       22
192 Power-Off_Retract_Count 0x0032   200   200   000    Old_age   Always       -       4
193 Load_Cycle_Count        0x0032   200   200   000    Old_age   Always       -       28
194 Temperature_Celsius     0x0022   121   110   000    Old_age   Always       -       31
196 Reallocated_Event_Count 0x0032   200   200   000    Old_age   Always       -       0
197 Current_Pending_Sector  0x0032   200   200   000    Old_age   Always       -       0
198 Offline_Uncorrectable   0x0030   200   200   000    Old_age   Offline      -       0
199 UDMA_CRC_Error_Count    0x0032   200   200   000    Old_age   Always       -       38935
200 Multi_Zone_Error_Rate   0x0008   200   200   000    Old_age   Offline      -       0

Ifølge smartctl er kommunikasjonen med denne harddsiken upålitelig, mens selve harddisken fungerer utmerket. I praksis merkes feilen ved at filene kan være litt forskjellige hver gang, spesielt store filer. Det betyr at dataene kan reddes hvis man kjenner sjekksummen; det er bare å lese dem om igjen til det stemmer. Men tror du fsck leser om igjen når noe ikke stemmer? Etter første runde med fsck fikk jeg ikke engang montert filsystemet.

Hva er verst:

  1. helt tapte data
  2. korrupte data
  3. data som du ikke vet om er korrupt eller ikke

Jeg har stort sett endt opp med det siste. En lærdom er at sjekksummen kan være like verdifull som dataene selv!

Man tror at «maskinvarefeil rammer ikke meg». Enda mindre hadde jeg fantasi til å mistenke denne feilkilden tilfeldigvis midt i en oppgradering av filsystemet fra ext3 til ext4, når det er minst et par andre ting som kan gå galt. Så jeg rapporterte det som en programvarefeil. Der står hendelsesforløpet utførlig beskrevet.

Hele katastrofen hadde vært en bagatell hvis jeg hadde forstått problemet med en gang. Det dummeste jeg kunne gjøre var å følge siste punkt på prosedyren, nemlig fsck. Som med de fleste katastrofer: Det er når man har uhell i uhellet at det går galt. I'm fsck'd.


Ikke partisjoner harddisken

Tema: Programvare; sjanger: Artikler
Skrevet av Andreas Nordal den 5. april 2011 kl 23:10:23; Kommentarer: 0

Hvis man likevel bare skal ha én partisjon på en harddisk, hvorfor ikke gjøre det enkelt?

Bortsett fra operativsystem-partisjonen, som faktisk være en partisjon (for at BIOS og oppstartlaster skal funke), så er det ikke nødvendig å partisjonere eventuelle andre harddisker i datamaskinen.

Eksempel

I Linux kan man:

mkfs.ext4 /dev/sdd

I stedet for:

mkfs.ext4 /dev/sdd1

Da skriver man i /etc/fstab:

/dev/sdd        /mnt/d  ext4    defaults 1 2

Framfor:

/dev/sdd1       /mnt/d  ext4    defaults 1 2

Dette funker faktisk: Denne nettsiden er lagra på to uformaterte harddisker i raid1.

Forklaring

Mens vanlig prosedyre er å formatere enkelt-partisjoner av harddisken, er det selvsagt også mulig å formatere selve harddisken. Det resulterende filsystemet vil da spenne absolutt hele harddisken, uten plass til partisjonstabell og alt det der.

Fordeler

Ulempe

Konklusjon

Skal man først ha en ekstra harddisk, typisk for å få et stort filsystem til ren datalagring, så er man ikke interessert i å partisjonere harddisken i biter. Det er heller ikke vits i å lage den ene partisjonen for BIOS eller oppstartslasterens skyld. Dessuten skaper det bare trøbbel. Teknisk sett er det veldig smart å ikke partisjonere harddisken.


Fisk i fjæra

Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Andreas Nordal den 26. mars 2011 kl 23:53:20; Kommentarer: 0

Jeg kom i skade for å lage en film. Den heter «Fisk i fjæra». Den er i samme sjanger som Nattkjole med urin og Hatten är din. Jeg håper ingen blir provosert av den.

Det jeg har gjort er å legge på norsk tekst på en somalsk musikkvideo. Ja, også litt grafikk da.

Bare så det er sagt, så er det faktisk mulig å redigere film på Linux også. Det var ikke fryktelig vanskelig. Jeg brukte disse programmene:

Krita var egentlig uegnet til mitt formål, som var å gjøre bakgrunnen av grafikkbildene gjennomsiktig. Det hadde vært 100 ganger lettere hvis «inverter utvalg»-funksjonen hadde funka. Jeg kunne sikkert brukt Gimp.


PHP duger ikke til interaktiv skripting

Tema: Programmering; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas Nordal den 24. februar 2011 kl 13:31:25; Kommentarer: 0

Hvorfor monger ssh-klienten når den startes fra PHP? Ikke gjør dette hjemme:

#!/usr/bin/php
<?php
system('ssh meg@domene');
?>

Det som tilsynelatende skjer da er at ssh bufrer unna all interaktivitet. Du får ikke se hva du skriver i kommandolinja før du har trykka enter, men da er det jo for seint. Og skal du redigere tekst over ssh? Da er du kjørt...

Slik skal det gjøres:

#!/usr/bin/python
import subprocess

subprocess.call(['ssh', 'meg@domene'])
Nyttige orientalske middagsretter