» Statistikk
» Logg inn
Søk etter innlegg:
Visste du at:
Vektorer kan multipliseres på to måter: skalarprodukt og kryssprodukt.
Siste innlegg i Nerdvar-tloggen:
Det var jaggu på tide
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas den 17. november 2008 kl 23:03:30; Permanent lenke; Kommentarer: 0
I dag slapp Adobe en 64-bitsutgave av Adobe Flash Player. Foreløpig kun for Linux og Solaris, og fortsatt på alfastadiet. Det skjedde ikke en plancktid for tidlig, dette er en bønn som vi Linux-brukere har mast kraftig om de siste 2-3 årene. I denne perioden har mangelen på en 64-bitsutgave vært et gjennomgangstema som har druknet det meste av annen kritikk fra Linux-hold, noe kommentarene på utviklerbloggen, vitner om.
Jeg måtte selvsagt prøve den straks med min Firefox 3.0.2, og kunne konstatere at:
- Lyden virker ikke.
- Jeg fikk spilt en snutt på nrk.no (ikke vanlig nett-TV) og en på youtube.
- Fikk firefox til å krasje da jeg trykka på en film på digi.no
Jeg må innrømme at med de fordommene jeg har opparbeidet meg mot Adobe, kom nyheten som litt av en overraskelse. Senest i går lykkes jeg faktisk i et desperat forsøk på å sette sammen min egen 64-bitsversjon av det fordømte programmet vha elftoc og gcc. Det ble altså et 64-bitsprogram, men det funka selvfølgelig ikke, det skal ikke være så lett. Jeg er glad jeg slipper å tenke på dette mer.
Tro ikke at problemet har vært noen bagatell. For det første kan det være vanskelig nok å få 32-bitsprogrammet til å funke, selv for Linus Thorvalds, jeg har heller ikke klart det. For det andre er det såpass mange internettsider som forventer at man har denne ufrie 32-bits-programvaren, at det ikke er til å stikke under teppet og glemme. Man minnes på det hele tiden og man føler seg enten handikappet eller utstøtt av samfunnet. For det tredje er Adobe Flash Player det siste hinderet for mange Linux-brukere, ikke bare mot bruken av 64-bits-operativsystemer, men også den generelle programvarefriheten som vi Linux-brukere gjerne er tilhengere av (jeg har for eksempel bare 3 ufrie programmer på min bærbare datamaskin, nemlig bios, skjermkortdriver og nå Adobe Flash Player). Selv om det for andre operativsystemer kan være flere grunner til å holde seg til 32 bit en stund til, er det altså ikke det for Linux.
Tro ikke at problemet er løst. Problemet er egentlig at Flash-teknologien er ufri: Bare Adobe kan fikse den, ingen andre er i nærheten av å lage noe kompatibelt, og Adobe vil aldri klare på egenhånd den umulige oppgaven å gjøre den tilgjengelig for alle. Som standard er den altså helt uakseptabel. Like uakseptabelt er det å tvinge/forvente av folk å bruke akkurat Adobes produkt ved å knytte det til egne tjenester. På lang sikt vil bare åpne standarder få markedsaksept. Adobe står bak suksessrike åpne standarder som postscript og PDF, hvis Flash skal nå samme status uten å dø som en flopp, finnes det bare én vei å gå.
Når pakkehåndtereren er for dum
Tema: Programvare; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas den 06. november 2008 kl 21:00:42; Permanent lenke; Kommentarer: 0
Pakkehåndterere er noe de aller fleste brukere av Linux må forholde seg til. Disse programmene lever i sin egen verden, som er nokså forskjellig fra den virkelige. Som regel har hver Linux-distribusjon sin egen pakkehåndterer, de fleste er basert på et av 2 pakkeformat: RPM og DEB. Alternativet til å bruke pakkehåndterer er å laste ned og installere ting manuelt. Det er mange grunner til at dette ofte er vanskeligere på Linux enn Windows. Derfor vil man helst bruke pakkehåndtereren, bortsett fra noen ganger når man har helt spesielle normale behov. I praksis er distribusjonene som monoteistiske religioner: "du skal ikke ha andre pakkebrønner enn meg", og pakkehåndterere er som forrige president i USA: "enten er du med oss eller så er du mot oss". Å installere fra andre kilder straffer seg i form av pakkekonflikter. Det er jo ikke uvilje, bare en teknisk utfordring som er problemet. Men når systemet gir opp, og man begynner å lure på hvor dum det går an for en pakkehåndterer å bli, da er det dårlig menneske-maskin-interaksjon at disse programmene ikke gir mulighet for brukeren til å hjelpe, i det minste til å ta riktige beslutninger. For eksempel nytter det ikke å fortelle at en fil faktisk ligger på harddisken hvis pakkedatabasen sier at den ikke gjør det. Med forbehold om at noen pakkehåndterere er smartere enn andre, og at noen kan overstyres mer enn andre, vil jeg påstå at tendensen er representativ for alle pakkehåndterere jeg har prøvd.
Pakkehåndterere tror at
- de vet bedre enn deg.
- det er ingen ting du kan bidra med.
- du aldri vil installere ting utenom pakkesystemet.
- hver eneste avhengighet er like viktig (som at libraw1394 er dødsviktig selv om man aldri bruker firewire).
- det er bedre å mislykkes totalt enn å mislykkes delvis.
- det er så farlig å overskrive selv uviktige filer (manualsider o.l.).
- det er nødvendig å avinstallere tusenvis av pakker som avhenger av den ene pakken man har til hensikt å reinstallere (men som typisk ikke kan reinstalleres på annen måte enn å fjernes og installeres igjen i 2 omganger som i mitt tilfelle).
Problemet mitt
Fedora er heldigvis flinke til å komme med oppdateringer, men de siste ukene har jeg slitt med å installere oppdateringer for KDE 4. Problemet er at kdebase avhenger av fila libraw1394.so.8 som ligger i pakken libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386, som ikke kan installeres på grunn av en pakkekonflikt:
package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64 (which is newer than libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386) is already installed
file /usr/share/man/man1/dumpiso.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
file /usr/share/man/man1/sendiso.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
file /usr/share/man/man1/testlibraw.1.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
file /usr/share/man/man5/isodump.5.gz from install of libraw1394-1.3.0-7.fc9.i386 conflicts with file from package libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
Min løsning:
Jeg kunne selvfølgelig avinstallert versjon 2.0.0 av libraw1394 for så å installert versjon 1.3.0 som jeg trengte, men da hadde jeg måttet avinstallere 49 andre pakker som avhenger av dette biblioteket, deriblant KDE, antakelig hundrevis av megabyte med programvare som jeg måtte installert om igjen. Hvis jeg fikk valget mellom det, eller å bare tvinge installasjonen til å overskrive de 4 totalt uviktige manual-filene ovenfor, så hadde jeg så klart valgt det siste. Så dum er jeg ikke, men det er tydeligvis yum (Fedoras ugrafiske pakkehåndterer). Det er ikke noe problem for meg å slette disse filene, men tingen med pakkehåndterere er at det ikke hjelper så lenge det står i databasen at de er installert. Trikset var like enkelt som det var skittent:
rpm -e --justdb --nodeps libraw1394-2.0.0-2.fc10.x86_64
Dette fjerner libraw1394-2.0.0 fra rpm-databasen, slik at de aktuelle filene nå kunne overskrives med libraw1394-1.3.0 i et nytt (og denne gang vellykket) forsøk på å oppdatere KDE. Det er et tankekors at disse systemfilene som liksom var så viktige bare ble overskrevet automatisk uten at jeg fikk vite det en gang nå som de ikke var oppført i rpm-databasen. At de stod i rpm-databasen kommer av at jeg har brukt en rpm-basert pakkehåndterer til å installere dem, det hadde de ikke gjort hvis jeg installerte dem manuelt. Hvem sier at filene til pakkehåndtereren er viktigere enn mine filer?
Fedora 9
Etter å ha brukt Fedora 9 i et halvt år kan jeg ikke motstå fristelsen til å nevne at Fedoras grafiske pakkehåndterer PackageKit suger heftig i og med at brukergrensesnittet er overforenklet og smalsporet. Ikke finner det pakken du søker etter heller. Det samme kan sies om yum, bare at brukergrensesnittet er bedre og den norske oversettelsen er latterlig. Mandrakelinux' pakkehåndterer var bedre enn dette for 4 år siden. Når det er sagt, er det godt med pakkebrønner for Fedora, PackageKit skal liksom være noe nytt og revolusjonerende og jeg har ennå ikke prøvd KpackageKit, en erstatnig for det trause GTK-grensesnittet som duger like godt som parodi på GNOMEs "human interface guidelines".
Netthandel; tenk og spar 2790!
Tema: Diverse; sjanger: Meninger
Skrevet av Stigma den 01. august 2008 kl 20:34:26; Permanent lenke; Kommentarer: 0
De som kjenner meg godt vet hvor glad jeg er i animasjonsserien "The Simpsons" og etter flere år som fan, bestemte jeg meg for å kjøpe sesongene. Ideen fikk jeg fra noen år tilbake, da Elkjøp annonserte et tilbud. Mener å huske at det var sesong 1 til 7 for ca. 1500 NOK. I dag (01.08.08) er det gitt ut 10 sesonger i Norge, nummer 11 ventes å komme i oktober. Jeg gikk på jakt for å finne den billigste prisen for disse totalt 39 DVDene, og det jeg fant var sjokkerende. En massiv prisforskjell og at selveste Kelkoo ikke er noe å stole på!
Jeg valgte å se på nettsidene til disse tre forhandlerne: Platekompaniet, CDON.COM, Lefdal og dvdhuset. Jeg tok også en titt hos Kelkoo for så finne ut hva de mener er billigst.
Platekompaniet hadde alle DVDene til kr. 3220 pluss kr. 30 i frakt
CDON.COM manglet sesong 5 og 7, men totalt for alle de andre var kr. 2173, fri frakt
Lefdal hadde alle DVDene og ble BEST I TEST med kr. 150 pr. sesong og gratis frakt, altså kr. 1500!
dvdhuset.no hadde alle DVDene, men taper denne testen. Prisen ble kr. 4290, pluss kr. 42 i frakt. Det lukter vondt på lang vei!
Som sagt så sjekka jeg også ut Kelkoo, siden som søker gjennom en haug av nettbutikker etter varen du ønsker, og som viser deg hva som er billigst. Kelkoo har fått et godt rykte på seg, men i dag skuffet de meg. For det første så fant den ikke halvparten (nr. 3, 4, 7, 8, og 9) av sesongene i det hele tatt, og prisen på de gjenværende (hvor jeg valgte billigste alternativ) ble kr. 1639! Enda en nedtur er at de sesongene den fant var for det meste fra forskjellige butikker, med frakt, og noen av boksene var feil region (funker ikke på alle norske spillere og mangler norsk undertekst)!
Poenget med denne artikkelen er å få leserne til å åpne øynene. Kun ved å sjekke noen flere nettsteder, så kan en spare masse! I dette tilfellet, hele 2790,- (billigst i forhold til dyrest)! Og det er ikke kun DVDer, eller samlekolleksjoner dette gjelder. Det gjelder alt! Sjekk feks. ut finn.no, der kan du finne eksklusive varer som gis bort gratis! Det første er ikke alltid det beste, og fort er gæli!
Få produkter gratis, hva med en barbermaskin?
Tema: Diverse; sjanger: Tullprat
Skrevet av Stigma den 15. juli 2008 kl 22:39:04; Permanent lenke; Kommentarer: 0
Buzzador er en internettjeneste jeg har vært medlem av i noen måneder nå. Prinsippet er veldig enkelt; du får et produkt og i gjengjeld forteller du venner om det og leverer en rapport om hva du synes om produktet. Ingen lang tekstrapport, kun noen få klikk og så er det gjort. Du får produkter som dagligvarer, godteri, barbermaskiner, strykehjern, dyremat, ja egentlig alt mulig på markedet. Jo lengre du har vært medlem, desto bedre produkter får du teste. Man får også teste produkter før de kommer ut i butikkene, og da er man før alle andre. Det er en billig pris for masse stæsj og best av alt, det er helt GRATIS! For mer info kan du sjekke Buzzador.com, eller for å registrere deg trykker du her!
Det siste produktet jeg fikk teste var en Philips Nivea for Men HS8040-barbermaskin. Det er det nyeste innenfor barbermaskinteknologi, som gjør at en beroliger huden og tilfører den fuktighet mens en barberer seg. 
Det er Philips og Nivea For Men som har slått seg sammen for å produsere en barebermaskin med det beste innenfor teknologi og hudekspertise. Barbermaskinen har tre uavhengige og bevegelige skjærehoder med presise kniver som følger automatisk alle konturene i ansiktet. Nivealotionen er beriket med vitaminer og kamille. Dette for å både beskytte og tilføre huden fuktighet mens en barberer seg.
Barbermaskinen fungerer slik at en har to knapper. Den ene er av/på-knapp og den andre for å få ut en mengde lotion. Man starter å barbere seg med sirkler og så påfører en lotion til det føles behagelig. Det gir en glatt og tett barbering. De tre skjærehodene kan enkelt fjernes, for å så sette på en trimmer som følger med. For å fylle på med lotion så er det patronsystem som gjør dette såre enkelt. En finner fram og åpner tuben med lotion, deretter fører man tubens tut inn i påfyllingshullet bak på barberingsmaskinen. Etter to-tre pump så er barbermaskinen fyllt. Barbermaskinen har ikke noe kammer for skjegg, det er lotionen som fanger opp det løse skjegget og rensingen av barbermaskinen skjer raskere. En skyller skjærehodene under vann i 30 sekunder etter barbering. Barbermaskinen er også vanntett, dvs. at den kan brukes i dusjen! For mer informasjon om barbermaskinen kan du trykke her.
Jeg personlig har aldri hatt glattere hud i fjeset enn etter en barbering med maskinen, den er også presis og fjerner alt hår. Jeg var tilhenger av høvel, men den tiden er omme. Jeg sparer også masse tid på å bruke maskinen fremfor høvel. Jeg er storfornøyd! Det eneste negative er at jeg synes det kommer litt vel lite lotion ut når man trykker på lotionknappen, en ender opp med å trykke hauger av ganger.
Annen interessant barbermaskinfakta (gjelder dagen innlegget ble skrevet):
- Verdens barbermarked består av 30% elektriske apparater
- Philips har solgt mer enn en halv milliard barbermaskiner siden 1939
- Barbermaskiner er 1/3 billigere enn høvel
- Barbermaskin er tryggere enn høvel ettersom huden ikke får direkte kontakt med knivene
- Unge menn er flittige brukere av maskin pga. tryggheten og det mykgjørende resultatet
- 50% av alle barbermaskiner som selges er gaver
Om du har en mening/kommentar om barbermaskinen eller buzzador, vennligst kommenter innlegget!
I tillegg til barbermaskinen har jeg også fått teste ketchupen Iduns utvalgte, og Pedigree Better by Nature dyrefôr. Hvilke produkter du får teste kommer ann på din status og informasjon om interesser du gir Buzzador under registrering. Vil du bli en buzzador og få gratis produkter? Trykk her!
Minner fra krigen
Tema: Diverse; sjanger: Artikler
Skrevet av Stigma den 14. juni 2008 kl 15:18:49; Permanent lenke; Kommentarer: 1
Til minne om Hovard Magnus Halvorsen (21.12.1935 – 12.08.2005)
Dette er teksten min farfar skrev da han fortsatt var i live. Teksten skildrer hvordan barndommen kunne være under Tysklands okkupasjon av Norge. Hovard var veldig ung da hendelsene skjedde, og teksten ble skrevet mange år etter hans barndom. At han husket dette så godt, viser kun hvor stor innvirkning hendelsene hadde på hans liv, og andre barn som levde på den tiden. Teksten fikk jeg utlevert for flere år siden, men det var da jeg arvet hans datamaskin at jeg fikk tak i kildefilen. Nå publiserer jeg den for å minne min dypt savnede farfar.
Jeg var knapt 4 ½ år da krigen kom til Norge. Det eneste jeg husker fra den første tiden var panikkdagen den 10. april. Det gikk rykter om at Oslo skulle bombes av engelskmennene, og nesten alle som bodde i indre Oslo flyktet over hals og hode ut av byen. Vi bodde på Korsvoll (Aker dengang) som nærmest var å betrakte som landet. Mange flyktet derfor ikke lengre enn dit. Jeg husker litt vagt at både i stua og på kjøkkenet var det fullt av fremmende mennesker som lå på flatseng på golvet. Jeg husker også at vi på sommeren en gang måtte innlevere radioapparatet (som vi aldri så noe mere til).
Det var stadig frykt for bombeangrep fra de alliertes side. Vi ble strengt passet på av politiet at blendingsgardinene var ordentlig på plass. Vi fikk innredet et tilfluktsrom i kjelleren med sandsekker foran kjellervinduene og installert vedovn da krigsvinterne var svært kalde. Rett som det var ble vi vekket opp om nettene av luftvernsirenene og måtte komme oss ned i kjelleren. Vi bodde ikke så langt fra Korsvolltoppen der tyskerne hadde et av sine største kanonbatterier. Vi barna skalv av redsel når skytingen var på sitt verste. Heldigvis var det ikke så mange bombeangrep, jeg kan selv bare huske da Victoria-terasse ble bombet og det var om dagen. Jeg kan ennå huske et fly som var truffet fløy over Korsvoll med røyk etter halen og inn over Nordmarka.
Det ble etter hvert mangel på klær, mat og brensel. I og med at vi bodde i et villastrøk med ganske stor hage ble det til at vi dyrket noe mat selv. Gressplener ble spadd opp og det ble i hovedsak dyrket poteter, kålrot og gulrøtter, da dette kunne oppbevares i kjelleren til langt ut på vinteren. Noe frukt og bær hadde vi også. Blåbærene fikk ikke stå i fred i skogen som nå og vi var ofte i «krig» med «bykjerringene» som kom og forsynte seg med de bærene som vi mente var våre. Vi dro også på tur inn i Nordmarka på telttur i helgene for å plukke bær. Sommeren 1942 ble jeg med pappa til Svendsenga ved «Stilla», Akerselva for å hente våre to første kaniner. Min søster og jeg ble svært glade i disse og var nærmest utrøstelige når disse ble slaktet. Etter hvert fikk vi mange kaniner og forstod at disse også skulle bli mat. Høner hadde vi i kjelleren og det ble bygget et lite grisehus der vi hadde en gris sammen med min onkel. Det var ille når grisene skulle slaktes, de skrek jo så fælt. Men etter den var slaktet måtte vi hjelpe til med røre rundt i blodet. Alt på grisen måtte tas vare på og brukes.
Klær var det også lite av og gamle klær ble sprettet opp, vrengt og sydd om på nytt. Helst var det oss ungene som fikk omsydd klær etter foreldrene. Nesten alle varene vi skulle kjøpe var rasjonerte og vi måtte levere merker når vi var ute og handlet. Det var den gang liten forskjell på folk i klesveien. De som hadde nok penger kunne få kjøpt noe på svartebørs, men stort sett var alle like. Ikke så mye merkeplagg dengang, alle gikk med en lapp både her og der. Men mødrene satte sin ære i at klærne skulle være hele og rene. Vi hadde ikke vaskemaskin da og alle klærne ble kokt i bryggerpanna og vasket i bryggerhuset, men det var også mangel på ved. Vinteren 1944/45 husker jeg spesielt. Russiske krigsfanger var utkommandert til å hugge i skogen utenfor der vi bodde. Faren til en kamerat av meg laget kjelker til oss begge av noen gamle ski. Vi slet hver ledige stund så lenge hogsten varte, med å sanke kvist og topper fra grantrærne som kunne brukes som brensel under bryggepanna. Det var et tungt arbeid. Snøen var dyp og kunne enkelte steder nå oss helt til livet. Selv om vi selv ikke hadde så mye mat hendte det at vi fikk smuglet noen brødskiver til russerne, spesielt godt mottatt ble en eske heimavla tobakk. Som takk fikk vi fiske- og fuglefigurer som russerne hadde skåret ut av trevirket.
Jeg begynte på Tåsen skole i 1942, men i 1944 ble skolen okkupert av tyskerne. Den første tiden hadde vi ingen skolelokaler og hadde en kortere tid omgangsskole hjemme hos hverandre. Men etter hvert fikk de tre yngste klassetrinn innredet klasserom på Bakkehaugen hovedgård (de eldre klassetrinn ble sendt til Blindern). Vår klasse holdt til i et ominnredet fjøs. Stua som engang var bebodd av Hans Nilsen Hauge, ble også tatt i bruk. Alle klasserommene var vedfyrte. Ofte var en klassekamerat og jeg tidlig ute og hjalp til med å kjøre veden på en kjelke til de enkelte skolebygninger. Der fyrte vi opp i klasserommene før de andre kom på skolen.
Etter hvert fikk vi svenskesuppe og tran på skolen. Alle hadde med seg en «håndarbeidspose» med en seikakeboks og skje.
Etter krigen flyttet vi tilbake til Tåsen.
Om sommeren ferierte vi som oftest hos pappas familie i Svelvik, men sommeren 1943 var pappa og jeg på ferie på Liggeren i Nordmarka hvor vi hadde noen uforglemmelige fisketurer (senere har det kommet fram at pappa lå i dekning for tyskerne og at jeg var med som skalkeskjul). Tidlig om morgenen den 31.08.1943 ble vi vekket av et forferdelig bråk. Det ble sparket hull i ytterdøra og flere skrek på tysk. Det var Gestapo som kom på besøk. Min onkel som bodde i 1. etasje låste opp, og noen tyskere stormet opp trappa til annen etasje med våpen i hånd. Pappa ble tvunget opp mot veggen i kjøkkenet med armene i været og en maskinpistol i ryggen. Mamma, min søster og jeg ble jaget ned til min onkel og tante. Da vi kom ned så vi at også min onkel og en bror av min tante sto opp langs veggen med armene i været, passet på av en tysker med pistol. Etter et par timer med ransaking fra loft til kjeller så vi fra vinduet at pappa ble kjørt bort i en bil. Det var siste gangen vi så ham. Ca 2 måneder senere ble vi vekket av to av pappas onkler som kunne fortelle at de hadde lest i dagens avis at pappa var dømt til døden og skutt.
I desember 1943 ble jeg operert på Wergelandsveiens klinikk ved Slottsparken. Jeg skulle vært sendt ut av sykehuset lørdag den 19, men på grunn av feber måtte jeg bli over helgen. Søndag den 20. smalt det. Mamma og noen i familien hadde vært på besøk i visittiden for å gratulere med 8 årsdagen. Ikke lenge etter visittiden under middagen kom et stort smell, det virket som om jorda hevet seg og opp kom et stort flammehav. Middagstallerkenen for ut på gulvet. Alle vinduer, og alt som var av glass ble knust. Selv om jeg hadde gips på begge beina måtte jeg på egenhånd komme meg ned i kjelleren. Der satt vi til langt på kvelden og det var stadige eksplosjoner. Ingen visste noe og alle trodde det var engelskmennene som bombet Oslo. Senere viste det seg at en ammunisjonsbåt i Filipstad hadde eksplodert. Ut på kvelden ble jeg kjørt hjem av sivilforsvaret. Selv om jeg var svært redd ble jeg litt stolt da jeg fikk låne hjelmen til en av de fra sivilforsvaret.
I 1944 kom jeg med i Tåsen guttekorps. Vi øvet i noen lokaler over Tåsen S.lag. Lang vei, over 3 km å gå for å komme på øvelse, og det var skummelt å gå på veien om kvelden vinterstid uten gatebelysning. Veien hjem gikk forbi Tåsentoppen der tyskerne holdt til, og det hendte vi ble anropt og stoppet.
Tyskerne holdt enkelte ganger øvelser i boligområdet på Korsvoll og det hendte at vi ble vekket at de lå ved hushjørnene og skjøt på hverandre. Riktignok med løsammunisjon (trepropper). Noen ganger fant vi hele patroner. De litt eldre gutta tok ut kruttet og blandet dette med svovel. Blandingen ble dyttet ned i en stabbursnøkkel, deretter en spiker festet til en hyssing og ble smelt av ved at spikeren ble slengt mot en vegg. Det gikk som oftest bra, men noen mistet en finger eller fler.
Vi hadde kanskje ikke så mange lekemuligheter som nå, men vi hadde ballspill, hinket paradis og hoppet tau. Det var populært å vippe pinne, en lek som synes å ha blitt helt glemt. Om sommeren laget vi indianerlandsbyer med barhytter, og var det fint vær var vi på «Stilla» (badeplass ved Akerselva) hvor vi badet, spilte kort (spardam). Brødskiver og saft hadde vi med oss. Ellers fulgte vi med når de store gutta kastet på stikka, eller kappet land.
Om vinteren var vi ofte på ski. Vi bygget oss mindre hoppbaker og slalomløype.
Den 7. mai 1945 skulle kameraten min og jeg på korpsøvelse. Men da vi kom på øvelsen fikk vi beskjed om at denne var avlyst; Det var fred (tyskernes kapitulasjon skjedde først dagen etter, 8. mai)! På veien hjem ble de første flaggene heist. Hjemme fant vi fram våre egne flagg, vi hadde jo gått illegale 17. mai tog hvert år under krigen, riktignok ute på en skogsvei og inne blant husene. En nabo hadde fått gjemt bort sitt radioapparat. Alle i nabolaget samlet seg der og min bestemor laget en stor bolle med eggedosis. Den første fredsfest av mange, men med et stort savn.
- Morfar
Nokia - Disconnecting people
Tema: Internett; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas den 29. mai 2008 kl 00:58:57; Permanent lenke; Kommentarer: 5
Nokia er i vinden for tiden. Sammen med Apple skal de ha vært de viktigste medvirkende bedriftene til HTML5-katastrofen. Den anledningen benyttet de til å vise verden at de ikke visste hva de snakket om; i brevet sitt til w3c argumenterte Nokia mot Ogg ved å påstå at det er et proprietært format. Nylig kjøpte Nokia Norges etter min mening viktigste IT-bedrift, Trolltech. For tiden har de den verste bedriftsnettsiden jeg har sett, se bildet.
Nokia tror tydeligvis at alle som vil besøke sidene dems har Adobe Flash Player. Dette er de ikke alene om, men å gjøre hele domenet utilgjengelig fra selveste forsiden ved å ikke ha noen form for «skip intro» eller lenker som fører videre, må vel være en tabbe?
TV Nerd - episode 1
Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Stigma den 24. mai 2008 kl 13:06:41; Permanent lenke; Kommentarer: 4
Nerdvar har nå utviklet seg til å begynne å bruke et nytt type medium, nemlig nettv! Vi har lenge hatt mappa media med morsomme filmer, lydklipp og andre mediarelaterte filer. Så nå ønsker vi å dele litt av vår gale hverdag med dere, og dermed har vi TV Nerd. Orddelingsfeil? Nei, navnet "TV Nerd" er 100% bevisst. Kun et lite ordspill.
Tema for episode 1 er raresykkel. Den illustrerer blant annet martin sine sykkelferdigheter på bakhjulet (steiling), og hva du kan ende opp med hvis du bygger om en gammel sykkel til noe helt unikt. Sykkelen er bygd av Andreas, Martin, og Stig. Det er Martin og Stig som har filmet. I tillegg har Stig laget introen, redigert, konvertert, og publisert filmen på nerdvar. Takk til DVSDAARTIST for å ha laget sangen Just Dance with Me, som vi bruker i filmen. Den er hentet fra Newgrounds.
Håper dere liker vår debutepisode:
For de som ikke har flash (eller ønsker å laste ned filmen) så finnes den i hele 3 filmformater:
episode1.mpg Velg denne hvis du er i tvil. (oppløsning 300x188, størrelse 36,2MB)
episode1.ogv Ogg Theora, det nerdeste valget. (oppløsning 720x576, størrelse 31,7MB)
episode1.flv Den samme som brukes i flash-avspilleren ovenfor. (oppløsning 400x320, størrelse 10,1MB)
17. mai
Tema: Internett; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Martin den 17. mai 2008 kl 02:01:57; Permanent lenke; Kommentarer: 0
Som de fleste sikkert har lagt merke til, har vi fått fiksa et eget utseende til sida akkurat for denne ene dagen. Takk til Stigma som tegna sida i rødt, hvitt og bått. For de som leser dette innlegget etter 17. mai, kan det virke meningsløst. Det gamle stilsettet kommer tilbake igjen automatisk. Men 17. mai-stilsettet vil fortsatt være tilgjengelig i det minste som et alternativt stilsett. I Firefox og Opera kan man velge å vise det med:
vis -> stil/sidestil -> 17.mai
Det nest verste som har hendt verdensveven
Tema: Internett; sjanger: Meninger
Skrevet av Andreas den 02. mai 2008 kl 01:44:38; Permanent lenke; Kommentarer: 0
Det skal handle om Adobe Flash. Jeg vil fokusere på ulempene med denne teknologien og drøfte hvor ille den er sammenliknet med andre potensielt ille ting relatert til verdensveven. Hva er det mest ødeleggende for verdensvevens frihet, standardisering og interoperabilitet? Svarene kommer etter at jeg har utdypet problemet og sammenliknet flash med andre kandidater til denne uheldige tittelen.
Det har blitt nokså vanlig å forvente av oss internettbrukere at man har Adobe Flash Player. Ofte brukes det til å vise film inne i nettsider, youtube er bare ett eksempel på det. Det lages også hele nettsider i flash, slik som nrk.no/monsen. Til og med matteundervisning i form av flash finnes. Alt dette hadde vært greit hvis flash var en åpen standard som fungerte for alle. Dessverre er fungerer ikke denne proprietære ondskapen for alle, og den er såpass vanlig at man kan føle seg utstøtt av samfunnet hvis man ikke har den.
Flash har fått skarp kritikk av mange brukervennlighet-forståsegpåere, noe et googlesøk på "99% bad" avslører. Hovedfokusen til disse kritikerne er at flash bryter normal interaksjon med nettsiden slik det forventes av brukere, nettlesere og søkemotorer. Jeg kan godt være enig med dem om disse bagatellene, men de kommer på ingen måte opp mot de alvorlige problemene som skyldes flash sin ufrie natur.
Problemene med flash
Som så mange andre ufrie filformater, er det bare ett program som forstår flash, og i den grad det finnes erstatninger, så er disse dårlige. Dette er grunnen til at ingen nettlesere støtter flash, og at man dermed må laste ned Flash Player fra adobe.com. Alternativet er Gnash, som kan vise enkle flash-reklamer, men bare unntaksvis klarer interaktivitet og film. Nyeste versjon av Gnash, 0.8.2, klarer ikke vise film på youtube, selv om nettsidene til Gnash lenge har påstått det. I dag presterte Gnash å bruke konstant 50% CPU på å ikke klare å vise en animasjon. Jeg har kjøpt ny PC siden mitt forrige innlegg om flash. Likevel fyrer jeg opp min 6 år gamle sliter for å se en nettside med Flash. Det er fordi Flash ikke finnes i 64-bit-versjon. Ved forsøk på installasjon av Flash 9 fra Adobe.com får jeg feilmeldingen "ERROR: Your architecture, \'x86_64\', is not supported by the Adobe Flash Player installer". Gnash har null problem med å støtte 64 bit. Hvorfor hadde jeg Ubuntu på min gamle sliter framfor Mandriva som jeg liker best? Fordi lyden i Flash ikke funker på Mandriva med akkurat den maskinvaren. Hvorfor selges nye PC-er fortsatt med 32-bits Windows? Kan det være på grunn av Flash? Vi er i mai 2008, Adobe har ennå ingen avspiller for 64 bit, og støtten for andre platformer enn win32 er en skam. Hallo i luken. Er Flash Player skrevet i assembly, siden det er så vanskelig å porte, eller lider det av dårlig kodekvalitet?
Verre enn Javascript?
Som flash, kan også javascript misbrukes til å lage ting som helst bør realiseres i html og css. Det er ikke nødvendig å bruke javascript for å sette inn video eller flash. Enkelte nettsider har javascript som er så håpløst kompleks at bare få nettlesere støtter det. Typisk går mye av javascriptet med til å særbehandle utvalgte nettlesere. Kanskje ikke så rart at utestede nettlesere får problemer. Men i motsetning til flash, er det mulig å bruke javascript riktig. Det er tross alt bare tekst, og det har bred støtte.
Verre enn PDF?
Uten tvil. For det første er PDF en åpen standard, for det andre finnes det nok av fri programvare som kan lese og skrive PDF-filer. Du har ikke noe problem om du skulle ha noe i mot Adobe Acrobat, og Adobe er ikke i den vanskelige situasjonen de er i med Flash Player, at de må støtte alle tenkelige platformer, noe alle vet at de ikke kan.
Verre enn OOXML?
Office Open XML stiller ganske likt med PDF. Dette er en nylig ISO-godkjent åpen standard fra Microsoft (!). Om de 6000 sidene med dokumentasjon er like vanskelig å implementere som fryktet gjenstår å se, men det skulle i alle fall være lettere å støtte enn eldre generasjoners Office-formater og det like binære .swf-formatet.
Verre enn <embed src="windowsmedia.wmv/quicktime.mov">?
Offisielt må man liksom ha henholdsvis Windows Media Player/Quicktime for å spille disse formatene. Sånn sett skulle dette være et mareritt, men det finnes fri programvare som erstatter både Windows Media Player og Quicktime. Bare se på VLC, MPlayer og xine. Riktignok er nettlesertillegg for disse avspillerne et kapittel for seg, men dette fungerer ut av boksen på Mandriva Linux 2008.1 og sikkert en haug av andre moderne distroer.
Verre enn Microsoft Silverlight?
Microsoft har skjønt at XML er inn, det er Silverlight enda et eksempel på. Dette er den første direkte konkurrenten til flash. Den er like ufri, så juridisk sett er de like. Dermed oppstår den opplagte ulempen at Microsoft ikke har like mye å tjene på platformuavhengighet som Adobe har. Det er for tidlig å avgjøre, men jeg velger å tro at XML-formatet til Silverlight på sikt kommer til å bli en fordel. Allerede er Moonlight-prosjektet godt i gang med Linux-støtte for Silverlight.
Verre enn "An outrageous disaster"?
Se også en.wikipedia.org/wiki/HTML5
HTML5 - Da avsnittet som sa at nettlesere "burde" støtte Ogg Theora/Vorbis ble fjernet fra den ennå uferdige neste versjonen av HTML, knuste mye av håpet om at frie medieformater skulle få en sjanse. Både Opera og Mozilla hadde på forhånd greid å lage innebygd støtte for disse formatene i nettleserne sine. Firefox og Opera har til sammen såpass utbredelse og platformuavhengighet at jeg tror dette ville bli svært attraktivt for kringkastere. Apple og Nokia hadde nølt, sannsynligvis Microsoft også, men i mellomtiden hadde folk gått over til Firefox og Opera og installert frie kodeker i Windows Media Player og Quicktime, og fred hadde kommet til verden. Kanskje det var derfor det måtte skje noe, så ikke disse pengegriske firmaene skulle miste taket på de ufrivillige kundene sine?
Og vinneren er
HTML5-katastrofen gjorde at filmformat-tyrraniet fra Adobe, Microsoft og Apple vil fortsette. Uansett ville flash bestå som det animasjonsverktøyet det egentlig er en stund til. Silverlight vil kanskje en dag ta knekken på flash. Noe som ville være en god ting, men jeg håper de ikke greier det helt; bare konkurranse kan sikre programvaregigantene fra å vandalisere verdensveven. Men siden den endelige og udiskutabelt beste løsningen hadde vært frie kodeker, går HTML5-katastrofen av med seieren som det verste som har hendt verdensveven. Dette var den eneste kandidaten som overgikk flash. Det betyr at Adobe Flash blir det nest verste. Hva som fortjener tredjeplassen er jeg mindre sikker på, det får du avgjøre selv.
Nå har vi fiksa gjestebok
Tema: Diverse; sjanger: Prosjekter
Skrevet av Stigma den 03. april 2008 kl 23:18:26; Permanent lenke; Kommentarer: 2
Mitt forrige nettoppdrag krevde en gjestebok. Istede for å bruke andres koder, bestemte jeg meg for å lage en fra bunn av. Da er det mange som sikkert vil si: "Hva er poenget med å lage det fra bunn av, når det finnes mange gode løsinger der ute"? Jeg er enig i at det er litt teit å finne opp hjulet på nytt, men når man har lagd noe fra grunnen av så kjenner man koden som sin egen bukselomme. Det gir meg mye mer kontroll, og det blir en lettere oppgave å tilpasse og forbedre koden til senere bruk.
Dermed endte det opp med at jeg lagde min egen, som jeg kan bruke så mange ganger jeg vil med god samvittighet! Gjesteboka på nerdvar er kommet for å bli, og vi blir selvfølgelig glade for ris/ros. Vi er derimot ikke så glad i prud-meldinger, og spam. Sikkerhetsspørsmålet er lagd for å kunne stoppe akurat dette.
Om jeg noen gang vil legge ut kildekoden til gjesteboka for nedlastning er for tiden usikkert. Det vil kreve en del modifikasjon av koden, og tid jeg er ganske sikker på at jeg ikke har. Jeg har et stort prosjekt på gang nå, og rett etter det skal jeg i førstegangstjeneste.
Gledelig eksamenstid!
